hits

Oppskrift: Kremet brokkoli- og purresuppe

  • 23.11.2017 - kl.15:15

 

 

Jeg er stadig på jakt etter nye retter som vi kan teste, og for litt siden kom jeg over en oppskrift på suppe med brokkoli og purre. Den er kjempegod og veldig enkel, så jeg håper du tester den. Jeg har gjort noen justering, blant annet byttet makaroni med byggryn og fløte med kokosmelk. Du kan selv velge om du følger min versjon eller den opprinnelige oppskriften. Jeg er sikker på at resultatet blir bra uansett. I tillegg dropper jeg osten - rett og slett fordi jeg ikke er så glad i det - men topp gjerne suppa med ost hvis du har lyst.

 

Ingredienser

  • 1 purreløk
  • 1 brokkoli
  • Olje eller smør til steking
  • 100 g byggryn (eller makaroni)
  • 1 l vann
  • 1,5 dl kokosmelk (eller fløte)
  • Krydder: salt, pepper, hvitløk, Urtekram grillkrydder eller grønnsaksbuljong
  • Eventuelt en håndfull revet ost

 

Fremgangsmåte

Skjær purren i tynne skiver og skyll den godt i en sil for å fjerne alt av jord og rusk. Varm olje eller smør i en stor gryte (gjerne en jerngryte med tykk bunn hvis du har det) og stek purren på middels varme til den er blank og myk. Den skal ikke bli brun. Tilsett vann og byggryn (eller makaroni) og gi det hele et oppkok. Dersom du ønsker å bruke buljong som smakstilsetning, kan du tilsette den nå slik at ingrediensene koker i den og trekker til seg masse smak. Når jeg kun bruker krydder, liker jeg å vente med det til slutt slik at jeg kan smake til. La det koke til byggrynene (eller makaronien) er klar. Byggryn trenger ca 40 minutter, mens  det gjerne går litt raskere med makaroni. Følg anvisning om koketid på pakken. Skjær brokkolien i små buketter og tilsett den når det er igjen ca fem minutter av koketiden. Når brokkolien er ferdig, tilsetter du kokosmelk (eller fløte) og smaker til med krydder. Topp med revet ost dersom du liker det :-)

 

 

Server gjerne sammen med nystekte rundstykker eller en skive godt brød. Nam nam!

Går du for en grønn eller svart fredag i år?

  • 19.11.2017 - kl.20:51

 

 

Kjenner du til konseptet "Black Friday"? Det er en årlig tradisjon som feires siste fredag i november, dagen etter Thanksgiving. Black Friday kjennetegnes ved at butikkene kjører kampanjer med store prisavslag, og markerer gjerne starten på julehandelen. Det er i utgangspunktet en amerikansk tradisjon, men har etter hvert spredd seg til andre land, også Norge. I tillegg har det de siste årene blitt vanlig å utvide tilbudene til å gjelde hele uken, til mandagen etter. I år vil du derfor kunne finne varer til sterkt reduserte priser allerede fra i morgen til og med mandag 27. november.

 

Som en motvekt til dette pris- og kjøpefokuset, har Den Norske Turistforening tatt initiativet til en nasjonal byttedag. "Grønn Fredag" innebærer at alle som har friluftsklær og -utstyr som ikke passer eller brukes, kan selge, bytte eller gi dette bort til noen som vil få større glede av det. Formålet er å redusere nordmenns forbruk ved å oppfordre til byttehandel. Dagen arrangeres årlig, samme dag som Black Friday.

 

 

Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis er motstander av Black Friday, at du skal la være å kjøpe noe eller at jeg synes du er en dårlig person dersom du gjør det. Absolutt ikke. Jeg vet at de lave prisene kan gjøre det mulig for foreldre med begrenset økonomi å glede barna sine med en julegave eller to. Eller at man har avventet et planlagt kjøp for å spare noen kroner. Samtidig synes jeg det er trist dersom konseptet fører til at man kjøper ting man ikke trenger "bare fordi det er salg". Det er hverken særlig økonomisk eller miljøvennlig. Jeg vil derfor oppfordre alle til å være bevisste over hvordan de blir påvirket av Black Friday. Handler du fordi du faktisk trenger det du kjøper eller ble du bare fristet av tilbudet? Formålet med kampanjer er jo nettopp det å skape følelsen av begrenset tilgjengelighet - en unik deal som kun gjelder her og nå - og på den måten trigge forbrukeren til å kjøpe. Du bør derfor spørre deg selv: Hadde jeg kjøpt dette dersom det ikke var tilbud?

 

 

Som jeg skrev innledningsvis, markerer Black Friday starten på julehandelen. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg synes at det veldig hyggelig å glede andre. Å gi de noe som de blir glade for, som er spesielt tiltenkt akkurat dem og som viser at jeg bryr meg om dem. Men, og det er et viktig men, det handler ikke om å kjøpe mest eller dyrest. Selv om gaver er hyggelig, synes jeg det til tider kan ta litt av. At det som i utgangspunktet er ment som noe hyggelig, har blitt til noe som skaper stress, frustrasjon og til og med økonomiske utfordringer. Det synes jeg ikke er riktig. Så, mens jeg først er inne på dette med kjøpepress, vil jeg minne om at det er mye som kan gi glede uten å tømme lommeboken eller forurense miljøet: god mat, noe hjemmelaget eller en koselig opplevelse, gjerne noe dere kan gjøre sammen. Husk at det fineste du kan gi et annet menneske, er tiden din ♥︎

 

 

Hva synes du om Black Friday? Og kommer du til å benytte deg av tilbudene den kommende uken?

  • Kommentarer: 0
  • 19.11.2017 kl.20:51 | Kategori:Hverdag

Oppskrift: Vegetarfarse

  • 16.11.2017 - kl.21:20

 

Okei, jeg skal innrømme at "vegetarfarse" ikke er det mest appetittvekkende ordet. I hvert fall ikke i mine ører. Så rop ut hvis du har et bedre forslag til navn. Enn så lenge lar jeg det stå. Poenget mitt er nemlig at denne røren blandingen farsen (deigen?) har mange av de samme bruksområdene som kjøttdeig. Forskjellen er at denne består utelukkende av råvarer fra planteriket. Når jeg tenker etter, er den faktisk ikke bare vegetarisk, men også vegansk.

 

 

En ting jeg har lagt merke til etter hvert som jeg blir tryggere på kjøkkenet, eksperimenterer og prøver nye ting, er at det er blitt utrolig vanskelig å følge oppskrifter. Jeg finner noe jeg får lyst til å prøve, men jeg må som regel alltid gjøre en liten vri (eller flere). No offence til den opprinnelige oppskriften! Er det flere som kjenner seg igjen? Et godt eksempel på dette er dagens oppskrift. Den er nemlig Mias grønne taco med linser og valnøtter med en liten vri. Jeg vet at jeg har nevnt henne flere ganger tidligere, og det er ikke uten grunn. Hun lager så mye godt! I tillegg jeg elsker hvordan hun snakker om mat og matkultur med så stor respekt. Hvis du ikke har kikket innom bloggen hennes, Green Bonanza, tidligere, håper jeg at du gjør det i kveld. Eller en dag du har tid. Her snakker vi masse grønn inspirasjon! Men, tilbake til dagens oppskrift. Jeg lagde Mias grønne taco en helt vanlig tirsdag for noen måneder siden, og ble positivt overrasket over hvor godt det ble. Og da kunne jeg ikke la være å tenke at den måtte da kunne erstatte kjøttdeig også i andre retter? Så jeg lagde den igjen, men byttet ut halvparten av linsene med quinoa for å justere konsistensen ørlite grann, og brukte andre krydder. Og det funket som bare det! I originaloppskriften skal blandingen moses lett med stavmikser før den stekes, men jeg dropper det for å beholde mer crunch fra nøttene. Prøv deg gjerne frem for å finne ut hva du liker best.

 

Ingredienser (to porsjoner)

  • 50 g røde linser (tørre)*
  • 50 g quinoa (tørr)
  • 50 g valnøtter
  • Olje til steking
  • Krydder**

 

Fremgangsmåte

Kok opp tre desiliter vann, ha quinoa og linser oppi og la det småputre til de er møre og vannet har trukket inn. Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg tilbereder quinoa for best resultat dersom du ønsker en mer detaljert beskrivelse. Hakk valnøtter og rist dem i en tørr stekepanne (det vil si uten olje) på medium varme til de er lett gylne. Pass på så de ikke brenner seg. Varm olje i stekepannen, ha nøttene tilbake i pannen sammen med quinoa- og linseblandingen og la det steke på medium varme til væsken er fordampet og farsen har fått en "tørr" konsistens. Smak til med ønsket krydder. Jeg har blant annet testet indisk à la garam masala og en mer spicy variant med paprika, hvitløk og cayenne. Denne gangen kjørte jeg basic med salt, pepper og hvitløk og serverte det sammen med rotmos og stekt brokkoli. Enkelt og kjempegodt :-)

 

 

Vegetarfarse fungerer som nevnt utmerket som erstatning for kjøttdeig på tacofredag, i diverse salater og wraps eller som topping på supper. Tør du gå all green under neste tacomiddag? ;-)

 

*Du kan også bruke 150-200 g hermetiske linser. Da dropper du å koke linsene, og skyller dem i stedet godt før du har dem i stekepannen sammen med resten av ingrediensene.

**Varier krydderet alt etter type matrett og ønsket smak. Du kan også bruke ferdige krydderblandinger hvis du liker det.

Del 3 av 3: Når bør man velge økologisk?

  • 12.11.2017 - kl.10:16

 

Ideelt sett skulle vi vel alltid valgt norskprodusert (helst lokalt) og usprøytet mat, aldri tatt fly eller kjørt bil og ikke produsert avfall. Ideelt sett. Men, livet skjer. I tillegg kan det være andre faktorer, som økonomi eller tilgjengelighet, som hindrer oss fra å gjøre det vi ønsker. Det kan godt hende det finnes mennesker her i verden som lykkes i å leve hundre prosent i tråd med verdiene sine, men jeg synes ikke man skal være for tøff mot seg selv dersom man ikke får det til hver gang. Som sagt: livet skjer. Og hvis du spør meg, synes jeg det er bedre å gjøre så godt man kan - selv om man ikke alltid lykkes - enn å bli så overveldet av å være perfekt at man gir opp før man i det hele tatt har startet. Litt er jo bedre enn ingenting, og før du vet ordet av det, har du innarbeidet nye vaner som krever minimalt med innsats, men som kan ha stor positiv effekt. Slow and steady wins the race, vet du.

 

 

Når det gjelder økologisk mat, vet jeg at noen reagerer på at den kan koste enn del mer enn konvensjonelt produsert mat. Og det er en logisk forklaring på det: det koster rett og slett mer å produsere økologisk! Som jeg skrev på torsdag, innebærer økologisk matproduksjon at dyrene har krav på større områder, at de skal få være ute og at både dyr og planter skal få vokse i sitt naturlige tempo. Det er større sjanse for at hele eller deler av avlinger blir syke fordi produsenten ikke kan bruke syntetiske plantevernmidler eller uhorvelige mengder tilsetningsstoffer. I tillegg er produksjonen gjerne mindre, det tar lenger tid, og man oppnår ikke de samme storskalafordelene. Så uten subsidier blir utsalgsprisen naturlig nok litt høyere. 

 

La oss si at du ønsker å kjøpe økologisk mat, men at økonomien kan være en utfordring. Hvilke matvarer bør du da prioritere å kjøpe økologisk? Jeg har undersøkt litt rundt og kommet frem til noen anbefalinger som går igjen over tid og hos flere ulike kilder. Vær oppmerksom på at listene som jeg gjengir under, vektlegger hva som bør prioriteres med hensyn til human helse og risiko for å innta plantevernmidler. Dersom man legger andre verdier ved økologisk matproduksjon til grunn, som miljø eller dyrevelferd, kan det være andre matvarer som bør prioriteres.

 

 

Environmental Working Group (EWG) og EWG's Shopper's Guide to Pesticides in Produce rangerer 48 populære frukt, bær og grønnsaker med hensyn til antall og konsentrasjon av sprøytemiddelrester (1). Guiden er basert på analyse av mer enn 36 000 prøver foretatt av U.S. Department of Agriculture (USDA) og Food and Drug Administration. Den ble første gang publisert i 2004, og oppdateres årlig. EWG er en ideell organisasjon etablert for å hjelpe amerikanske forbrukere å velge matvarer uten sprøytemiddelrester og genmodifiserte organismer.

 

Dirty Dozen: de 12 matvarene med størst mengde sprøytemiddelrester, rangert fra den verste.

  • Jordbær
  • Spinat
  • Nektariner
  • Epler
  • Ferskener
  • Pærer
  • Kirsebær
  • Druer
  • Stangselleri
  • Tomater
  • Paprika
  • Poteter

 

Clean Fifteen: de 15 matvarene med færrest antall og lavest konsentrasjon av sprøytemiddelrester, rangert fra den "beste".

  • Mais
  • Avokado
  • Ananas
  • Kål
  • Løk
  • Sukkererter
  • Papaya
  • Asparges
  • Mango
  • Aubergine
  • Honningmelon
  • Kiwi
  • Cantaloupe
  • Blomkål
  • Grapefrukt

 

Oikos har brukt EWG's shoppingguide som grunnlag for sine anbefalinger: Hva bør du kjøpe økologisk? og Ny handleguide for frukt og grønnsaker.

 

 

Den danske pesticidkontrollen 2015, utført av Fødevarestyrelsen og DTU Fødevareinstituttet, omfatter 2585 prøver av ca 200 ulike typer matvarer, både konvensjonelle og økologiske (2). På bakgrunn av tallene fra pesticidkontrollen har Danmarks Naturfredningsforening listet opp ti matvarer som med fordel bør velges i økologisk variant for å redusere inntaket av sprøytemiddelrester (3).

  • Epler
  • Hvetemel
  • Tomater
  • Pærer
  • Rødvin
  • Vindruer
  • Salat
  • Poteter
  • Agurk
  • Jordbær

 

Merk at Fødevarestyrelsen og DTU Fødevareinstituttet konkluderte med at sprøytemiddelrester som forekommer i matvarer på det danske markedet, ikke bør gi forbrukeren grunn til helsemessige bekymringer, og at inntak av frukt og grønnsaker har en helsefremmende effekt. I Norge er det fastsatt grenseverdier for innhold av plantevernmiddelrester i næringsmidler og fôr. Mattilsynet overvåker at gjeldende regelverk følges, og foretar årlig stikkprøver fra norskproduserte og importerte varepartier (4).

 

 

Sånn, det var det jeg hadde å si om økologi for denne gang. Tidligere denne uken skrev jeg om ulike økologiske begreper samt hva økologisk sertifisering innebærer og ulike merkeordninger. Sjekk det ut hvis du ikke allerede har gjort det. Jeg håper du har lært noe og ikke minst blitt mer bevisst på eget syn på økologisk mat. Del gjerne dine meninger - enten du er for, imot eller stiller deg nøytral til det hele :-)

 

Har du lyst til å vite mer? Da anbefaler jeg at du sjekker ut

 

Kilder

(1) Environmental Working Group. Executive summary. Hentet fra https://www.ewg.org/foodnews/summary.php#.WgbzHLaDqL8

(2) Miljø- og Fødevareministeriet. (2016). Pesticidrester i fødevarer 2015 . Hentet fra https://www.foedevarestyrelsen.dk/Publikationer/Alle%20publikationer/Pesticidrapport%202015.pdf

(3) Danmarks Naturfredningsforening. 10 fødevarer er kilde til 75 procent af kroppens sprøjtegiftrester. Hentet fra http://www.dn.dk/nyheder/10-fodevarer-er-kilde-til-75-procent-af-kroppens-sprojtegiftrester/

(4) Mattilsynet. (2017). Rester av plantevernmidler i mat. Hentet fra https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/rester_av_plantevernmidler_i_mat/

Del 2 av 3: Hva betyr det at maten er økologisk?

  • 09.11.2017 - kl.19:43

 

For å fortsette på tirsdagens innlegg om ulike begreper som forbindes med økologisk mat, går jeg i dag litt nærmere inn på hva økologisk sertifisering faktisk innebærer. I tillegg lister jeg opp de sertifiseringsmerkene som vi forbrukere i Norge vanligvis vil møte på. Vær obs på at jeg her kun snakker om sertifisering av mat. Det finnes også økologisk sertifisering av andre varegrupper, som tekstiler og kosmetikk. Da benyttes andre merker i kombinasjon med eller i stedet for de merkene som jeg snakker om.

 

 

Økologisk matproduksjon

Den norske oversettelsen av definisjonen på "økologisk", med tilslutning fra Debio, Oikos, Biologisk-dynamisk Forening og Bioforsk Økologisk, lyder som følger:

 

"Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle." (1)

 

Denne definisjonen ble vedtatt av den internasjonale økologiske organisasjonen IFOAM (International Federation of Organic Agriculture Movements) på verdenskongressen i 2008 (2). Definisjonen bygger på de fire prinsippene for økologisk landbruk vedtatt av IFOAM i 2005 (direkte sitert fra kilden jeg har hentet fra, se nederst i innlegget) (3):

  • Helseprinsippet: "Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet."
  • Økologiprinsippet: "Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem."
  • Rettferdighetsprinsippet: "Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse."
  • Varsomhetsprinsippet: "Økologisk landbruk skal drive på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidig generasjoner."

 

 

For at matvarer skal kunne kalles økologiske, i begrepets korrekte betydning, må de tilfredsstille en rekke krav. For spesielt interesserte - med litt ekstra fritid - henviser jeg til økologiforskriften. Svært forenklet kan man si at det innebærer

  • økt dyrevelferd: Dyrene skal ha mulighet til å bevege seg fritt og utfolde seg mest mulig naturlig. De skal ha tilgang på uteområde, også utenom beitesesongen, og har krav på større areal både inne og ute sammenliknet med konvensjonell drift. Det er ikke tillatt å holde dyrene bundet eller i bur. Dyrene skal spise økologisk fôr og få vokse i naturlig hastighet. Kalver, grisunger og lam skal få morsmelk.
  • minimalt med tilsetningsstoffer. Det er ikke tillatt å bruke kunstig fremstilte stoffer.
  • å bevare og styrke det naturlige økosystemet i størst mulig grad. Det er ikke tillatt å bruke syntetiske plantevernmidler eller kunstgjødsel.

 

 

De vanligste sertifiseringene i norske butikker

 

Andre merkeordninger

 

Hvis jeg har forstått det riktig (korriger meg gjerne dersom jeg tar feil), tar merkene utgangspunkt i de samme kravene - EUs ordinære regelverk - med eventuelle nasjonale særbestemmelser. Det er derfor minimale forskjeller dersom en vare kun bærer EU-merket eller om det i tillegg er merket med Debios grønne Ø. Unntaket er KRAV som har utviklet et eget sett med regler. Disse kommer i tillegg for dem som ønsker å bruke KRAV sitt merke (4).

 

Sånn, da håper jeg dere ble litt klokere. På søndagen avslutter jeg denne bablingen om økologisk mat med å diskutere hvilke matvarer du bør prioritere å kjøpe økologisk. Følg med! :-)

 

Kilder

(1) Oikos - Økologisk Norge. Hvordan defineres økologisk?. Hentet fra http://www.oikos.no/mat/hva-er-okologisk-mat/hvordan-definere-okologisk/hvordan-defineres-okologisk

(2) Oikos - Økologisk Norge. Prinsippene for økologisk landbruk. Hentet fra http://www.oikos.no/arkiv/oikos/diverse-innhold/finn-okologien/hvorfor-okologisk-landbruk/prinsippene-for-okologisk-landbruk

(3) Matmerk. De økologiske prinsippene. Hentet fra https://www.matmerk.no/no/okologisk/fakta/de-oekologiske-prinsippene

(4) Matmerk. Krav og merker. Hentet fra https://www.matmerk.no/no/okologisk/fakta/krav-og-merker

Del 1 av 3: Noen økologiske begreper - og ord som betyr noe helt annet

  • 07.11.2017 - kl.14:58

 

Tanken var opprinnelig å publisere ett innlegg som tok for seg all "teorien", men jeg fant fort ut at jeg ble nødt til å dele det i to. Målet mitt er å gjøre komplisert informasjon lettere å forstå. Da nytter det ikke å skrive milelange avhandlinger hvor leseren blir lei og hopper av etter første halvdel. Derfor får dere en innføring i ulike begreper i dag (et ekstra blogginnlegg denne uken altså), så kommer en mer inngående forklaring på hva økologisk sertifisering innebærer på torsdag. Ok? :-)

 

Eko, øko, bio, organisk... Det er jammen ikke bare-bare å orientere seg i denne jungelen av begreper, merkeordninger og sertifiseringer. Hvorfor skal det være så komplisert? Det er jo bare snakk om mat, er det ikke? Jo, og derfor synes jeg det er så viktig at vi har mest mulig kunnskap om den. For kunnskap er som kjent makt. Jeg gjør mitt beste for å formidle dette på en lettforståelig måte og trekker ut de punktene som jeg mener er de viktigste. Hvis du ønsker å vite mer, anbefaler jeg å sjekke ut kildene som jeg oppgir nederst i hvert innlegg. 

 

 

Organisk betegner noe som tilhører et organ, er levende eller tilhører dyre- eller planteriket (1). I kjemien brukes begrepet om forbindelser som inneholder karbon (med unntak av noen enkle karbonforbindelser som regnes som uorganiske forbindelser) (2). Organisk materiale er altså produsert av levende organismer og kan brennes eller brytes ned i naturen. Det er nok også det begrepet som er oftest misforstått i denne sammenhengen da det feilaktig oversettes fra det engelske begrepet organic (se under). Organisk er ikke det samme som økologisk.

 

Naturlig betyr at noe kommer fra naturen, det vil si at det ikke er kunstig fremstilt av mennesker (3). Vær obs på at dette begrepet ikke er beskyttet. Det kan derfor brukes i markedsføring av varer selv om disse ikke er 100 prosent naturlige.

 

Økologisk er det norske (og danske) begrepet på varer som er sertifisert økologisk. Begrepet er rettsbeskyttet og skal kun brukes etter godkjenning fra Debio eller et tilsvarende utenlandsk kontrollorgan (4). Dessverre finnes det varer som feilaktig markedsføres som økologiske uten å være sertifisert. Se derfor alltid etter sertifiseringsmerke (jeg går gjennom de vanligste på torsdag) for å være sikker på at varen er økologisk. Økologisk blir i enkelte tilfeller forkortet til øko.

 

Organic er det engelske ordet for økologisk.

 

Ekologiskt, eventuelt forkortet til eko, er det svenske ordet for økologisk.

 

Biodynamisk er forkortelsen på biologisk-dynamisk og betyr livskraft. Biologisk-dynamisk jordbruk inngår under paraplybetegnelsen økologisk landbruk. Det er et kretsløpsjordbruk som baseres på lokale og fornybare ressurser. Formålet er blant annet å produsere næringsrike matvarer og samtidig styrke matjordens kvalitet og fruktbarhet. Biodynamisk produksjon sertifiseres med godkjenningsmerket Demeter. Merket kommer i tillegg til det økologiske Ø-merket og stiller strengere krav til driften (5). Se hjemmesiden til Biologisk-dynamisk Forening for mer informasjon om biodynamisk jordbruk og demetermerket.

 

Kilder

(1) Organisk. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/organisk

(2) Organisk kjemi. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/organisk_kjemi

(3) Natur. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/natur

(4) Oikos - Økologisk Norge. Merking. Hentet fra http://www.oikos.no/mat/hva-er-okologisk-mat/merking

(5) Biologisk-dynamisk Forening. Hva er biologisk-dynamisk landbruk og mat?. Hentet fra http://www.biodynamisk.no/hva-er-biologisk-dynamisk-landbruk/

Økologisk mat - ja eller nei?

  • 05.11.2017 - kl.08:34

 

 

 

Coop har Änglamark, NorgesGruppen selger Go Eco og i fjor kjøpte Rema opp Kolonihagen. I tillegg har frittstående butikker (som Ekte vare, UR kolonial, Mølleren Sylvia og Reindyrka), diverse nettbutikker (som Soma, Sunne Saker og Økoland.no) og helsekoster et større eller mindre økologisk utvalg. Det betyr at du har tilgang på økologisk mat uansett hvor i landet du befinner deg. Økologiske matvarer utgjør fremdeles en liten andel av samlet salg (1,8 prosent i 2016), og vi har en vei å gå sammenliknet med land som Tyskland, Danmark og Sverige. Men, det har likevel skjedd litt de siste årene:

 

I 2016 ble det solgt økologisk mat i Norge for nesten 2,5 mrd kroner, en økning på 24 prosent sammenliknet med året før. Det ble solgt mest av varegruppene søtmelk, syrnet melk og gulrøtter (målt i verdi). I tillegg økte omsetningen av økologiske varer gjennom andre kanaler med ca. 10 prosent til 1,4 mrd kroner. Dette omfatter storhusholdning, Bondens marked, abonnement, bakeri og spesialbutikker. Helsekost, Vinmonopolet, gårdsutsalg, mathaller, restauranter og netthandel er ikke inkludert i disse tallene (Landbruksdirektoratet, 2017, s. 56-79).

 

 

 

Jeg vet flere mener at det er forskjell mellom de varene som er sertifisert økologiske. Med andre ord: økologisk er ikke nødvendigvis det samme som økologisk. Den diskusjonen skal vi ikke ta nå. Det jeg lurer på, er hva dere synes om denne utviklingen? Er økologisk mat oppskrytt og kun et markedsføringsstunt fra handelens side for å selge flere varer og med høyere marginer? Eller er det gevinster å hente ved å velge økologisk - for mennesker, dyr og miljø? Hvis du er blant de som av og til, ofte eller alltid velger økologisk: Hvorfor gjør du det? Synes du maten smaker bedre, mener du at den er mer næringsrik eller ønsker du å støtte matproduksjonen som er antatt bedre for miljøet? Og hvilke varer mener du er viktigst å kjøpe økologisk?

 

Nå håper jeg å kunne dra igang en saklig diskusjon rundt dette teamet med mange fine innspill og gjerne ulike synspunkter :-)

 

 

 

Er du usikker på hva det vil si at maten er økologisk? Kikk innom her på torsdag, for da kommer et innlegg hvor jeg forklarer nettopp dette.

 

Kilde: Landbruksdirektoratet. (2017). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer: Rapport for 2016. (Rapport nr. 15/2017). Oslo: Landbruks- og matdepartementet.

Oppskrift: Tykke havrepannekaker

  • 02.11.2017 - kl.13:59

 

 

Vil du vite hemmeligheten bak et lykkelig samboerskap? Overrask han (eller henne) med nystekte pannekaker når han (eller hun) kommer hjem fra jobb. Det gjorde jeg i går, og det resulterte i en svært fornøyd kjæreste!

 

Det finnes utallige varianter av disse pannekakene, lappene, svelene eller hva man nå vil kalle dem. Du kan droppe havregryn og lage dem med kun to ingredienser (banan og egg), booste med ekstra proteiner eller kombinere ulike meltyper. For å nevne noe. Under deler jeg min versjon, og den har jeg faktisk vært trofast mot et par år nå (tiden flyr!).

 

 

Ingredienser

  • 1 godt moden banan
  • 2 egg
  • 50 g havregryn
  • 0,5-1 dl vann
  • Et lite dryss salt
  • Valgfritt: vaniljepulver, kanel og kardemomme
  • Olje eller smør til steking

 

Fremgangsmåte

Blend banan og egg med stavmikser til det blir luftig. Visp inn havregryn, salt og eventuelt krydder. Juster blandingen med litt vann til en fyldig, men samtidig rennende røre. Den skal være som en tykk eggedosis. La røren svelle i 10-15 minutter. Stek pannekakene på medium varme (jeg bruker nivå 5 av 9) i en smurt stekepanne. Bruk heller lavere temperatur og lengre tid slik at pannekakene blir gjennomstekt uten å bli svidd. Jeg bruker én liten øse røre i stekepannen av gangen og får fire mindre pannekaker av denne oppskriften (pluss en ekstra minipannekake - det slår aldri feil, haha!). Topp med syltetøy, peanøttsmør (♥︎), yoghurt eller annet digg. De er også veldig gode å spise plain - passe søte og skikkelig saftige!

 

Nå vet du hva du skal lage neste gang du finner brune bananer i fruktbollen :-)

 

It's that (tea) time of the year

  • 29.10.2017 - kl.08:08

 

Jeg er og blir et sommermenneske. Jeg vet ikke om det skyldes at jeg er et julibarn, at jeg elsker iskrem (!) eller at den norske sommeren er altfor kort til at vi rekker å bli lei. Samtidig har jeg de siste årene blitt flinkere til å sette pris på alle årstidene vi har i Norge: våren med gradvis lysere og varmere dager; sol, bading og ferie om sommeren; og ikke minst vinter og jul.

 

 

Så var det høsten da. Det blir kaldere, mørkere, våtere. Det er mørkt når du reiser om morgenen, og jammen blir det fort mørkt etter at du har kommet hjem på ettermiddagen også. Er det flere enn meg som har vært fristet til å gå i hi på denne tiden av året, og komme tilbake når 1. desember og advent nærmer seg? Men det går jo ikke. Også er det noe som heter "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". Så selv om høsten kan være litt gufs, gjelder det å fokusere på det fine ved denne tiden også. For den kommer tross alt hvert år og varer en liten stund.

 

I år har jeg faktisk ikke havnet i "blæh, det er høst"-modus. For å være ærlig, har jeg nesten sett litt frem til det. Jeg synes det er koselig at det er mørkere om kvelden slik at man kan tenne lys og hygge seg inne under et varmt pledd. Eller ta seg en tur ut. Været har jo vært tilnærmet upåklagelig, og det er så deilig å gå ute i frisk høstluft. Bare husk å bruke refleks hvis du går på ettermiddagen! Det blir som nevnt fort mørkt, så det er viktig å synes i trafikken ♥︎

 

 

En annen ting jeg har skikkelig dilla på for tiden, er te. Jeg elsker jo en kopp mørk og bitter kaffe, men plutselig har jeg fått en greie for te igjen. Jeg har oppdaget rooibos, og det er så godt! Rooibos, eller Aspalathus Linearis som er det heter på plantespråket, stammer fra Cederbergfjellene vest i Sør-Afrika. Rooibos sies å ha flere helsebringende egenskaper, blant annet høyt innhold av antioksidanter og flavonoider. I tillegg er den koffeinfri, så det går helt fint å drikke den på kvelden selv hvis du er sensitiv for koffein. Det jeg liker så godt med rooibos, er at den naturlig smaker litt søtt og kan trekke lenge uten at teen blir besk. Jeg har testet flere varianter, og til nå er favorittene Løv Organic Rooibos Vanilla, Kromland Rooibos Caramel, Confecta Blåbær Rooibos og Kung Markatta Rooibos Vanilj. Hvis du liker søt te, gjerne med et hint av frukt eller vanilje, kan jeg anbefale disse. Perfekte ved søtsug :-)

 

 

Har du en favoritte du sverger til hver gang været rusker ute?

Oppskrift: Wok med kokosmelk og quinoa

  • 26.10.2017 - kl.16:07

 

Dette er min klare middagsfavoritt for tiden. Jeg har skikkelig dilla på fersk brokkoli, og sammen med en kremet, småspicy saus laget på kokosmelk? Altså, nam!

 

 

Jeg vet ikke med dere, men når jeg skal woke, foretrekker jeg å bruke ferske grønnsaker. Noen synes kanskje det er praktisk å bruke de posene med ferdig oppkuttet wokblanding som ligger i frysedisken? Det er ikke det samme. Ikke i det hele tatt. Beklager. Ja, det er tar noen minutter å kutte opp alle grønnsakene selv. Ja, det blir litt ekstra oppvask. Det er det verdt. Da kan du velge akkurat hvilke grønnsaker du vil bruke og hvor mye du vil ha av hver. Og viktigst av alt: det smaker så utrolig mye bedre! Jeg foretrekker som nevnt å bruke brokkoli, i tillegg til blomkål, gulrot og løk, men det er ingenting i veien for å bruke flere eller andre ingredienser hvis du foretrekker det :-)

 

Ingredienser (2 personer)

  • 100 g quinoa (tørr)
  • 1 gul løk
  • 1 brokkoli
  • 1/2 blomkål
  • 2-3 gulrøtter
  • 250 ml kokosmelk
  • Olje til steking
  • Krydder: salt, pepper, gurkemeie, paprika, cayenne, garam masala, hvitløk

 

Fremgangsmåte

Start med å koke quinoa slik at den kan godgjøre seg mens resten blir klart. Skjær grønnsakene i tynne skiver og legg dem på hver sin tallerken. Når du woker, bør du nemlig sørge for at grønnsaker med lik steketid wokes sammen for å unngå at noe blir svidd mens det andre ikke er godt nok stekt. I tillegg bør du ha lite i pannen av gangen slik at temperaturen holder seg høy. Husk også litt olje i stekepannen mellom hver runde slik at det ikke svir seg. Stek én og én type grønnsak av gangen og ha det deretter over i en bolle eller ildfast form med lokk slik at det holder seg varmt. Når alt er stekt, lar du stekepannen avkjøle seg noe før du har grønnsakene tilbake i pannen. Tilsett kokosmelk, smak til med krydder og la det putre på svak varme til den blir en deilig, kremet saus.

 

Server med quinoa og topp gjerne med cashewnøtter. Velbekomme!

Oppskrift: Knekkebrød

  • 22.10.2017 - kl.09:49

 

 

Å lage knekkebrød selv virker latterlig enkelt, men jeg har oppdaget at det jammen ikke er bare-bare. I hvert fall ikke hvis du er sta og nekter å følge en annen oppskrift, men i stedet vil komponere din egen. Jeg har vel fått hele spekteret av mislykkede resultater: De har blitt porøse og smuldret opp, for tykke og ikke gjennomstekt, for mye væske, for lite væske, for høy varme, ikke godt nok stekt. De har vært spiselige (og jeg kaster av prinsipp ikke spiselig mat!), men det er ikke så kult å dele en oppskrift på knekkebrød som blir seige eller som knekker sammen under vekten av pålegget. Og jeg ville finne frem til min egen oppskrift! Så da kunne jeg ikke gi opp.

 

Jeg vet ikke hvor lang tid og hvor mange forsøk jeg har brukt på å optimalisere denne oppskriften, men nå dere! Nå har jeg endelig kommet frem til mengdeforhold, steketid og -grader som gir passe tykke, sprø og kjempegode knekkebrød gang på gang. For ikke å snakke om lukten som fyller kjøkkenet og resten av hjemmet etterpå. Mmm? 

 

 

Ingredienser

  • 100 g havregryn
  • 100 g malte mandler
  • 100 g frø*
  • 1 ts salt
  • 5 dl vann

 

Fremgangsmåte

Ha havregryn, mandler, frø og salt i en stor bolle. Tilsett lunkent vann og bland det godt sammen. Dekk bollen med et håndkle og la den stå på kjøkkenbenken i seks-åtte timer, gjerne lenger. Jeg pleier å sette røra på kvelden slik at den får svelle gjennom natten, og steker knekkebrødene morgenen etterpå. Eventuelt kan du sette røra på morgenen og steke på kvelden. 

 

Sett stekeovnen på 150 grader varmluft. Fordel røra på to stekebrett kledd med bakepapir, og fordel den utover med en slikkepott til to rektangler på ca 30?25 cm. Sett begge brettene inn i ovnen samtidig - på nest øverste og nest nederste rille - og la dem stå i 15 minutter (jeg anbefaler å sette på tidsur fordi det er fort gjort å glemme av tiden, ops?). Rut hvert brett opp i 12 biter med baksiden av en kniv, et pizzahjul eller liknende. Sett brettene tilbake i ovnen og la dem stå i 15 nye minutter før du bytter plass på dem. Nå lar du dem stå til de er helt tørre. I min stekeovn tar dette ca 30 minutter, men følg med underveis da det kan variere fra ovn til ovn. Skru av ovnen og la brettene stå inni med døren litt på gløtt (sett for eksempel en sleiv i åpningen) til ovnen er kald. Brekk knekkebrødene fra hverandre og ha dem over på en rist. La dem avkjøles helt og oppbevar dem i en egnet boks slik at de ikke blir seige.

 

Passer sammen med alt som er godt av pålegg ♥︎

 

*Jeg liker å kombinere ulike frø. Denne gangen brukte jeg gresskarkjerner og malte linfrø, men sesamfrø og solsikkekjerner er også godt. Det er kun fantasien som setter grenser!

Vi har kjøpt hus!

  • 19.10.2017 - kl.18:42

 

Husker dere at jeg for et par måneder siden skrev at vi var på husjakt? Vel, nå er det faktisk en realitet. Kontrakter er signert, byggeprosessen er for lengst igang og kjøkkenet skal straks bestilles. Vi er blitt huseiere!

 

 

Hvis alt går etter planen, overtar vi nøklene i slutten av første kvartal neste år. Det er fem måneder til. Fem. Små. Måneder. Det er jo ingenting! I mellomtiden er det både jul og nyttår, så tiden kommer til å fly av gårde. Herlighet som jeg gleder meg! Dette er den første boligen jeg eier, så det føles naturlig nok ekstra stort. Nesten litt overveldende. Det er mange avgjørelser som skal tas og mye jobb som ligger foran oss. Da er det godt å være sammen med en håndverker som har betydelig mer peiling på dette enn meg. For hvordan skal jeg kunne vite hvor stikkontakter bør monteres eller hvor mange spotter vi trenger i stua? Nei, her er det best at jeg lar Steffen bestemme, så kan jeg heller komme med ønsker til valg av gulv og kjøkkenfronter.

 

Vi har kjøpt halvparten av en tomannsbolig, og selv om huset ikke er på utallige kvadratmeter, er planløsningen tilnærmet perfekt for oss. Det blir et åpent og relativt stort kjøkken (hurra!), kontorplass, gutterom til Steffen, eget vaskerom (et stort ønske fra min side) og to bad. For å nevne noe. I tillegg blir det verandaER (jepp, flertall som i to stykker), carport og en ganske decent hageflekk. Og selv om det ikke blir eget treningsrom, gjør det ingenting fordi treningssenteret ligger 300 meter unna. Skikkelig luksus!

 

 

 

Selv om mye er forhåndsbestemt av utbyggerne, har vi en del valgmuligheter når det kommer til gulv, fliser, kjøkken- og baderomsinnredning. Og møbler, selvfølgelig. Takk og pris for at Steffen og jeg har relativt lik smak når det gjelder interiør! Hvis ikke, kunne dette blitt betydelig mer tidkrevende (og potensielt konfliktfylt) enn nødvendig. Jeg tror vår største utfordring faktisk blir det å huske å nyte det hele underveis. Det er lett å haste på for å bli raskest mulig ferdig, men er ikke halve gleden med å oppfylle en drøm nettopp veien dit? Jeg tror det, selv om jeg har mye å jobbe med på dette området selv. Men denne gangen, dere. Denne gangen skal jeg klare å stoppe opp innimellom og minne meg selv på at jeg faktisk bygger et hjem sammen med drømmemannen ♥︎

 

 

Har noen av dere vært gjennom en liknende prosess med husbyggging eller -oppussing? Del gjerne alt tips, råd og erfaringer som dere sitter med. Eller bilder, artikler og blogger til inspirasjon. Jeg er sikker på at det vil komme godt med ♥

  • Kommentarer: 4
  • 19.10.2017 kl.18:42 | Kategori:Hverdag

Oppskrift: Gresskarsuppe

  • 15.10.2017 - kl.08:03

 

 

Sødmefull, varmende, kremet. Og med en liten touch av kanel og ingefær. Bare fordi jeg synes det komplementerer gresskarsmaken så godt. Denne suppa ble en skikkelig suksess, hvis det er lov til å si det om sin egen kokkelering. Og sjekk den gulfargen da! Det viktig med glade og friske farger nå som vi får mot mørkere tider - også på middagsbordet :-)

 

Ingredienser

  • 1 flaskegresskar á ca 1 kg
  • 1-2 gul løk
  • 50 g tørre linser
  • 7,5 dl vann
  • 1,5 dl kokosmelk eller fløte
  • Krydder: Salt, pepper, hvitløk, kanel, ingefær

 

Fremgangsmåte

Skrell og skjær opp grønnsakene. Det er ikke så farlig med størrelsen på bitene siden alt skal kjøres glatt, men mindre biter blir raskere gjennomkokt. Ha grønnsaker, linser og vann i en gryte og kok opp. La det putre på middels til lav varme med lokk til linsene og grønnsakene er møre. Hvis du har en Wonderbag, er det supert å bruke denne. Kjør suppen glatt i en blender eller med en stavmikser sammen med kokosmelk eller fløte, og smak til med krydder. Server, gjerne sammen med varme rundstykker, og hør på regnet tromme på vinduet. Høst ♥︎

 

Og med det var mitt lille suppebonanza over - for denne gang. Jeg håper dere har fått lyst til å teste en oppskrift eller to. Del gjerne din favorittsuppe eller -gryte i kommentarfeltet. Det er alltid morsomt å prøve noe nytt :-)

Oppskrift: Grønnsakssuppe

  • 08.10.2017 - kl.10:10

 

 

Grønnsakssuppe er supert når du har diverse rotgrønnsaker du gjerne vil bruke opp. Jeg har egentlig ingen eksakte mengder av de ulike, men fyller heller gryta med det jeg har til jeg synes det er passe. Et lite tips er forresten å bruke hodekål! Det er en billig og, i mine øyne, undervurdert grønnsak som passer ypperlig til å "fylle opp" i diverse retter. Andre grønnsaker som smaker godt i denne suppa er blant annet nepe, sellerirot, beter og pastinakk.

 

Ingredienser

  • 1-2 gul løk
  • Hodekål
  • Gulrøtter
  • Kålrot
  • Potet
  • Purre
  • 50 g tørre linser
  • 150 g kokte kikerter
  • 1 l vann
  • 1-2 ss kokosolje
  • Krydder: Salt, pepper, oregano og hvitløk

 

Fremgangsmåte

Skrell og skjær grønnsakene i omtrent like store biter. Jeg pleier ofte å gjøre slik: Løk og kål i tynne strimler, gulrøtter i halvsirkler og potet og kålrot i terninger. Ha linser, kikerter og grønnsaker over i en gryte og tilsett vann. Det gjør ingenting om vannet ikke står over grønnsakene - de blir møre av dampen - men linsene bør ligge nederst slik at de er dekket. Kok opp, skru ned til middels til lav varme og la det putre med lokk til alt er mørt. Vi koker ofte opp suppa på morgenen og lar gryta stå i Wonderbagen mens vi er på jobb. Tilsett kokosolje og krydder og la det putre noen minutter til slik at smakene får satt seg. Server med varme rundstykker ♥︎

Oppskrift: Blomkålsuppe

  • 01.10.2017 - kl.09:01

 

 

Blomkålsesongen er på hell, men det er fremdeles en del norske å få tak i. Helt uten plastemballasje (hurra!). Jeg har skikkelig dilla på blomkål for tiden, og spiser det i alle mulige varianter: Dampet, woket, som stekt "ris",  ovnsbakt, som suppe. Eller knasker den rå som snacks. Blomkål har vært en av favorittgrønnsakene mine så lenge jeg kan huske. Jeg elsker den milde smaken og konsistensen - både rå og varmebehandlet. Derfor er blomkålsuppe naturlig nok en gjenganger på ukemenyen her hos oss.

 

Ingredienser

  • 1 stort blomkålhode
  • 1-2 gul løk
  • 1/4 middelsstor hodekål
  • 50 g tørre linser
  • 7,5 dl vann
  • 1,5 dl kokosmelk eller fløte
  • Krydder: Salt, pepper, hvitløk og paprika

 

Fremgangsmåte

Skrell og skjær grønnsakene i biter. Hvis du er som meg og liker suppen helt glatt, er det ikke så nøye med størrelsen på bitene. Hvis du derimot liker litt tyggemotstand, bør du ha dette i bakhodet når du skjærer opp blomkålen. Ha grønnsaker, linser og vann i en gryte og kok opp. Skru ned til middel til lav varme og la det putre videre med lokk til linsene og grønnsakene er møre. Eventuelt kan du flytte gryta over i en Wonderbag og la den stå der og kose seg. Kjør deretter suppa glatt i en blender eller med en stavmikser sammen med kokosmelk eller fløte. Husk å ta til side litt blomkål først hvis du vil ha biter i suppa. Smak til med krydder.

 

Så er det bare å forsyne seg til gryta er tom. Hvis det skulle bli igjen rester (det blir det sjelden her i huset...), smaker den kjempegodt til kvelds eller som morgendagens lunsj. Eventuelt kan den fryses - supert til dager du egentlig ikke rekker å lage middag!

Kjersti Holthe

Kjersti Holthe

Jeg er en matnerd med en Bachelorgrad i Retail Management som elsker kaffe, mørk sjokolade og det meste som kan spises med skje. Her inne ønsker jeg å inspirere - og bli inspirert - til å teste nye matvarer og -retter. Kanskje klarer jeg også å vise hvor fint og enkelt det kan være å ta litt mer bevisste valg i hverdagen. Jeg håper du har lyst til å følge med!

Følg bloggen

  • Instagram

    Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    Annonser