hits

Dyr er ikke underholdning!

  • 17.06.2018 - kl.12:14

Hva ville du synes dersom du var tvunget til vre inne i huset ditt hele dagen og hele natten? Du hadde ikke mulighet til g noe annet sted, og du var omringet av mennesker mesteparten av tiden. Tilskuere som fulgte med p alt du gjorde. Banket p vinduene nr du ville sove for f deg til bevege p deg, gjre noe morsomt. Det kunne vrt en ettroms leilighet eller en stor villa. Ville det egentlig gjort noen forskjell?

 

Her kan du lese om hvorfor du br avst fra alle attraksjoner som involverer dyr: dyreparker, akvarier, rideturer p elefanter, fotografering med "ville" dyr, delfinshow, hestevogner og dyresirkus. Ingen skapninger, hverken dyr eller mennesker, burde leve i fangenskap.

Foto: Ria Algra

 

Jeg skriver ikke dette for gi deg drlig samvittighet. Jeg tror ikke at de som besker dyreparker, er drlige mennesker som nsker dyrene vondt. Jeg tror det dreier seg om en ubevisst forestilling om at det er forskjell p arter. Noen er kjledyr, mens andre er mat. Noen fr g fri p gaten, mens det er greit at andre settes i bur. Mange av oss er vokst opp med at denne forskjellsbehandlingen er helt normal og legitim. Og s har vi godtatt den uten gjre vr egen vurdering av hva det faktisk er vi driver med. Det er derfor jeg skriver dette. Fordi jeg nsker gjre deg bevisst. Fordi jeg nsker at du skal pne ynene. Og mest av alt skriver jeg dette fordi jeg mener at dyrene fortjener s mye bedre. 

 

Vi er allerede halvveis i juni, og flere skal straks ta fatt p sommerferien. Jeg hper du fr en kjempefin sommer. At du er et sted med fint vr, at du bader masse og ler sammen med fine mennesker. Jeg hper du spiser is, at du gr barbeint i gresset og nyter livet. Og hvis du skal jobbe hele sommeren, hper jeg du fr en fin tid likevel. Uansett hvor du skal vre eller hvilke planer du har, er det imidlertid n ting jeg hper du lar vre. Som jeg s inderlig ber deg om avst fra for all fremtid. Jeg snakker om attraksjoner som involverer dyr.

 

Her kan du lese om hvorfor du br avst fra alle attraksjoner som involverer dyr: dyreparker, akvarier, rideturer p elefanter, fotografering med "ville" dyr, delfinshow, hestevogner og dyresirkus. Ingen skapninger, hverken dyr eller mennesker, burde leve i fangenskap.

Foto: StockSnap

 

Jeg husker sist jeg beskte et slik sted. Jeg kommer ikke til fortelle hva eller hvor, for mlet med denne teksten er som nevnt ikke henge ut noen. Men det er en kjent attraksjon i Norge som jeg antar har mange beskende vrt r, dessverre. Jeg angret allerede da vi sto i billettken. Mageflelsen og alt annet inni meg skrek at dette ikke var riktig. Og klumpen i halsen vokste seg strre for hvert minutt som vi var der. De altfor sm akvariene, barn som banket p glasset, oppvisningene hver ente time, den uavbrutte styen. Og jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle sttte et slik konsept igjen.

 

Dette er n tre r siden. Jeg skulle nske at jeg inns fakta tidligere, men gjort er gjort og jeg velger fokusere p det jeg kan pvirke: nemlig valgene som ligger foran meg. Og jeg velger gjre det jeg kan for at dyr skal behandles som likeverdige skapninger p linje med mennesker. For hva er egentlig forskjellen p slaver og sirkusdyr? Store norske leksikon definerer en slave som "...en person som eies av en annen i rettslig forstand. Slaver har ikke egne rettigheter og kan omsettes fritt." Jeg hper og tror at de fleste er imot slaveri og menneskehandel. Hvorfor er det da greit frarve dyrene deres frihet? Selv om n art har bedre utviklet evne til abstrakt tenking, hvordan kan vi pst at vi har ulik verdi? Det er ingen tvil om at dyr har flelser, at de tenker og kommuniserer. Det er bare se hvor glad hunden din blir nr du kommer hjem! Hvordan kan vi da tillate oss selv behandle dem som livlse objekter?

 

Her kan du lese om hvorfor du br avst fra alle attraksjoner som involverer dyr: dyreparker, akvarier, rideturer p elefanter, fotografering med "ville" dyr, delfinshow, hestevogner og dyresirkus. Ingen skapninger, hverken dyr eller mennesker, burde leve i fangenskap.

Foto: Michael Siebert

Kan du se disse skapningene inn i ynene og si at din fornyelse er viktigere enn deres frihet?

 

Til de som argumenterer med at enkelte dyr som tas inn i parkene, er utrydningstruet: br vi ikke heller se p hvorfor de er det? Er det ikke dt som er problemet? Hva er det som foregr i deres naturlige habitat, som gjr at de ikke lenger kan overleve der? Og hvis de har det bedre sammen med mennesker, hvorfor m de vre underholdning? Hvis vi er s glade i dyr som det vi pstr, br det ikke vre nok bist slik at snille mennesker kan ta seg av dem og gi dem den omsorgen de trenger fr de kan vende tilbake til sitt vante liv i det fri? Til dyrenes beste. Vi donerer gaver og midler til mennesker i nd uten kreve at de skal gjre triks eller sitte p utstilling. Hvorfor kan vi ikke gjre det samme for dyrene?

 

Noen vil kanskje si at de drar i dyreparker for barnas skyld slik at de kan se dyrene og lre mer om dem. Jeg forstr argumentet ditt, men jeg godtar det ikke. For hva lrer egentlig barna om dyrene ved se p dem i fangenskap? Av se p dem gjennom et gitter eller en glassvegg eller mens de utfrer innlrte triks? Og hvordan kan vi mene at vr fornyelse er viktigere enn deres frihet? Ta med barna ut i skogen i stedet! La dem studere maurtuer (se, ikke rote med pinner i den!), elgbsj og hre hakkespetten. Jeg tr garantere at de synes det er minst like spennende! Da jeg gikk p barneskolen, hadde vi en lrer som kunne utrolig mye om norsk natur og dyrene som levde der. Han tok oss med ut i skogen s ofte som mulig for at vi skulle lre. Og jeg elsket det!

 

Her kan du lese om hvorfor du br avst fra alle attraksjoner som involverer dyr: dyreparker, akvarier, rideturer p elefanter, fotografering med "ville" dyr, delfinshow, hestevogner og dyresirkus. Ingen skapninger, hverken dyr eller mennesker, burde leve i fangenskap.

Foto: Carrie Strong

 

Selv n, som jeg straks er halvveis til femti, synes jeg det er like magisk hver gang jeg ser et ekorn p nrt hold. St helt i ro mens jeg ser p at det piler oppover trestammen noen meter unna. Eller nr en kjttmeis drister seg til lande i en busk rett ved. Jeg trenger ikke klappe en lve eller ri p en elefant. I hvert fall ikke nr det innebrer lidelse og fangenskap. Det er mange arter som ikke lever i Norge og som jeg derfor aldri kommer til mte p. Det er heller ingen menneskerett kunne se alle dyr i virkeligheten. Derimot burde alle skapninger ha rett til vre fri, enten de gr p to eller fire bein, flyr, ler seg frem eller svmmer. Og jeg er sikker p at barna forstr det nr du forteller dem at det er til dyrenes beste.

 

S jeg ber deg: boikott dyreparker, akvarier, rideturer p elefanter, fotografering med "ville" dyr, delfinshow, hestevogner, dyresirkus og all annen "underholdning" som innebrer dyr. Si nei til utnyttelse av dyrene, til lidelse og fangenskap. Fordi alle skapninger fortjener vre fri ♥︎

 

Her kan du lese om hvorfor du br avst fra alle attraksjoner som involverer dyr: dyreparker, akvarier, rideturer p elefanter, fotografering med "ville" dyr, delfinshow, hestevogner og dyresirkus. Ingen skapninger, hverken dyr eller mennesker, burde leve i fangenskap.

Foto: Pixabay

 


 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

  • Kommentarer: 2
  • 17.06.2018 kl.12:14 | Kategori:Hverdag

Den nye normalen

  • 10.06.2018 - kl.16:15

Jeg blir s glad nr jeg ser mor og snn plukke opp sppel fra bakken nr de er ute p sndagstur. Nr familie og venner stolt forteller meg at de har skaffet seg typoser eller har begynt bruke metallsugerr. Jeg blir optimistisk nr jeg ser at stadig flere har med seg handlenett p butikken. Nr jeg daglig hrer snakk om plast, gjenbruk, matsvinn og dyrevern. I sosiale medier, men ogs p gata, p toget eller i butikken. Du blir ikke sett rart p nr du ber om f kaffen fylt p egen termokopp, takker nei til plastpose eller forteller at du ikke spiser kjtt. Folk er i stedet nysgjerrige, positive og vil gjerne vite mer. Jeg ser en endring i hva som er ansett som normalt. Og jeg digger det!

 

Her kan du lese om hvorfor sm endringer i vaner kan gjre en stor forskjell og hva jeg tenker om at stadig flere blir opptatt av milj og brekraft

Foto: Heinz Schneider

 

Jeg forstr at de utfordringene som vi str overfor, kan fles overveldende. Det kan vre lett tenke at det vi som enkeltpersoner gjr, har liten betydning i det store bildet. Jeg vet det fordi jeg kjenner p den flelsen innimellom. Hva hjelper det at du takker nei til n plastkopp? Vel, hvis alle sju milliarder et-eller-annet mennesker som lever i verden i dag, droppet n plastkopp hver uke, tilsvarer det 364 milliarder frre plastkopper i ret. Hvis du i tillegg legger til alle de andre sm og store tingene du gjr hver dag eller hver uke, er svaret klart: ja, det du gjr betyr noe. Det du gjr hjelper.

 

Jeg er helt klart for at vi skal utfordre oss selv. At vi skal sette sprsmlstegn ved dagens vaner og valg og lete etter andre mter gjre ting p som er mindre belastende for miljet. Vi bruker fremdeles for mye, og det fungerer ikke i lengden. Det merker vi konsekvensene av allerede n. Samtidig vil jeg at du skal stoppe opp innimellom og gi deg selv en klapp p skulderen for det du allerede har ftt til. Hvor var du for et r siden? Sammenlikn vanene dine da med det du gjr i dag, og se hvor langt du er kommet!

 

Her kan du lese om hvorfor sm endringer i vaner kan gjre en stor forskjell og hva jeg tenker om at stadig flere blir opptatt av milj og brekraft

 

Tidligere denne uken begynte jeg tenke p hvilke vaner jeg selv har endret de siste rene. Og det slo meg at det faktisk er en del. I dag er det blant annet normalt for meg

  • bruke handlenett og typoser nr jeg handler
  • ta med matpakke p jobb eller reise
  • kildesortere matavfall, plast, papir og papp, glass og metall
  • pante PET-flasker og -bokser
  • spise vegetarisk og fortrinnsvis vegansk
  • ta med egen matboks og vannflaske - og eventuelt termokopp og bestikk
  • bruke opp matrester
  • velge kosmetikk uten mikroplast og som ikke er testet p dyr
  • bruke beina i stedet for bilen s ofte som mulig
  • velge matvarer med skjnnhetsfeil som ikke pvirker kvaliteten
  • takke nei til engangsprodukter
  • velge kologisk og fairtrade s ofte som mulig
  • bruke sansene nr best fr-dato er passert
  • plukke opp sppel fra bakken nr jeg gr ute

 

Her kan du lese om hvorfor sm endringer i vaner kan gjre en stor forskjell og hva jeg tenker om at stadig flere blir opptatt av milj og brekraft

 

Alt dette er sm vaner jeg har tilegnet meg over tid. Noen har jeg hatt s lenge jeg kan huske, mens andre er blitt faste innslag det siste ret. Hver for seg ser de kanskje ikke ut til ha stor betydning. Men nr du legger dem sammen, ser du at det utgjr en forskjell i lpet av et r. For ikke snakke om resten av livet.

 

Jeg oppfordrer deg til lage en tilsvarende liste for deg selv. Skriv ned alle tingene du gjr som bidrar til mindre sppel, bedre ressursutnyttelse, mindre forurensing, bedre velferd for mennesker og dyr og alt annet som er positivt for omgivelsene vre. Stort og smtt. Og fyll p med nye vaner etter hvert som de innfres. P den mten har du noe kikke p de gangene utfordringene fles litt for store og litt for hplse. P den mten blir du minnet p at det du gjr hjelper.

 

Hva er normalt for deg?

 

Her kan du lese om hvorfor sm endringer i vaner kan gjre en stor forskjell og hva jeg tenker om at stadig flere blir opptatt av milj og brekraft

Foto: Matilda Nilsson

 

Les ogs

 


 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

  • Kommentarer: 2
  • 10.06.2018 kl.16:15 | Kategori:Hverdag

Hva kan vi bruke i stedet for plast?

  • 03.06.2018 - kl.10:59

Sist sndag snakket jeg om hvorfor vi br begrense plastbruken av hensyn til bde miljet og egen helse. I dag skal jeg ta for meg ulike alternativer til plast som er lett tilgjengelig for de aller fleste av oss. Jeg trekker frem egenskaper ved de ulike materialene som gjr dem attraktive, og i hvilke produkter de er best egnet til erstatte plasten.

 

Her kan du lese om hvilke materialer du kan bruke i stedet for plast, hvorfor de er et bedre alternativ og hvilke bruksomrder de er best egnet til. Jeg tar for meg materialene lin, bomull og ull, papp og papir, glass, metall, treverk og bambus.

 

Nr vi droppen plasten, br vi samtidig vre oppmerksomme p hvilken miljpvirkning alternativet har - gjennom hele livssyklusen fra produksjon til avfallshndtering. Energibruk, forurensing, rvarebruk, transport. Bde direkte og indirekte. Det kan vre slik at et materiale som virker mer miljvennlig fordi det ikke skiller ut skadelige stoffer, kan vre miljbelastende fordi det fraktes over store avstander, krever mye vann eller er laget av en begrenset ressurs.

 

Hvilket materiale som er det beste alternativet til plasten, vil ogs avhenge av hva det skal brukes til. M det kunne tle varme, fukt eller potensielle slag og stt? Br det ha lav vekt fordi du skal ha det med deg rundt, eller skal det kun brukes hjemme? I dag tar jeg for meg det som frst og fremst gjelder oss som forbrukere og privatpersoner. De tingene som vi bruker hjemme, p skole og jobb eller tar med oss p tur. Bedrifter som distribuerer et stort antall varer over lange avstander, m antakelig tenke annerledes. Bde med hensyn til hva som er den mest brekraftige lsningen og hva som faktisk er mulig gjennomfre. Men det tar jeg alts ikke for meg i denne omgang.

 

Her kan du lese om hvilke materialer du kan bruke i stedet for plast, hvorfor de er et bedre alternativ og hvilke bruksomrder de er best egnet til. Jeg tar for meg materialene lin, bomull og ull, papp og papir, glass, metall, treverk og bambus.

 

Jeg vil ogs ppeke - ja, til og med understreke - at hvis du nsker leve mer brekraftig, br du frst fokusere p bruke mindre. Hvis du kjenner til zero waste-livsstilen, vet du kanskje at dt er det frste og viktigste punktet. Nemlig avst fra alt du ikke trenger (refuse) og p den mten redusere forbruket ditt (reduce). Deretter kommer gjenbruk (reuse). Og for meg handler gjenbruk om to ting. For det frste vil det i de aller fleste tilfeller, hvis ikke alle, vre mest brekraftig investere i ting som kan brukes flere ganger. Med andre ord: dropp engangsprodukter s langt det lar seg gjre. For det andre synes jeg du skal bruke det du allerede har fremfor stresse med kjpe nytt. S lenge det ikke er skadelig, selvflgelig. Hvis du har en plastboks som du bruker til oppbevaring av smykkene dine, er det bedre fortsette bruke den s lenge den fungerer i stedet for kaste den og kjpe en ny i tre eller metall. Skjnner du hva jeg mener? Flott! N, over til listen!

 

Plast er et veldig interessant, men samtidig sammensatt fagomrde. Det er mye informasjon sette seg inn i, og jeg har ikke mulighet til formidle alt her. Jeg er heller ingen fagperson p temaet. Hvis du har lyst til lre mer, anbefaler jeg at du sjekker ut kildene som jeg henviser til nederst i innlegget.

 

 

LIN, ULL OG BOMULL

Lin, ull og bomull er naturfibrer, det vil si tekstilfibrer som finnes i fiberform i naturen (1). Lin og bomull er vegetabilske fibrer mens ull er den viktigste animalske fiberen. De er byelige, sterke og til dels elastiske. Det gjr disse materialene godt egnet til lage blant annet klr, interirtekstiler, brety og poser til oppbevaring av trre matvarer, toalettsaker eller diverse andre gjenstander.

 

Her kan du lese om hvilke materialer du kan bruke i stedet for plast, hvorfor de er et bedre alternativ og hvilke bruksomrder de er best egnet til. Jeg tar for meg materialene lin, bomull og ull, papp og papir, glass, metall, treverk og bambus.

Foto: Jess Watters

 

 

PAPIR OG PAPP

Papir og papp lages av fibrer fra trevirke (2). Fordi det hovedsakelig bestr av organisk materiale, kan naturen bryte det helt ned dersom det skulle komme p avveie. Der vil det g tilbake til nringskjedene uten gjre skade, forutsatt at materialet ikke er tilsatte helse- eller miljskadelige stoffer. Papir og papp har dessuten lav vekt, noe som er praktisk hvis du skal bre det med deg. Tykkere papp kan ogs ha en viss styrke og beskytte mot slag og stt. Papir og papp egner seg godt til oppbevaring av mat og gjenstander som ikke er flytende. Og selv om jeg sterkt (!) anbefaler  begrense bruken av engangsprodukter, ville jeg valgt tallerkener og sugerr i papp fremfor plast. Argumentet mitt er at selv om papir krever mye vann i produksjonen, vil det brytes ned og ikke utgjre fare for dyr dersom det havner i naturen.

 

Her kan du lese om hvilke materialer du kan bruke i stedet for plast, hvorfor de er et bedre alternativ og hvilke bruksomrder de er best egnet til. Jeg tar for meg materialene lin, bomull og ull, papp og papir, glass, metall, treverk og bambus.

Foto: Alexandra

 

 

GLASS

Glass dannes ved at vsker avkjles uten krystallisere, og kan lages av de fleste typer materialer: metaller, organiske forbindelser, lava og rent karbon (3). Det viktigste rstoffet i glass er silisiumdioksid, hovedsakelig i form av kvartssand eller malt kvarts. Glassemballasje har hy gjenvinningsgrad, og kan gjenvinnes tilnrmet uendelig antall ganger. Glass egner seg spesielt godt til oppbevaring av mat i hjemmet fordi det er motstandsdyktig mot fukt samt solid, holdbart og gjennomsiktig. I tillegg er det et iert materiale. Det betyr at det ikke lekker skadelige stoffer fra emballasjen til maten. Glass har ogs andre bruksomrder, som drikkeglass, vannflasker, bakeboller og interirartikler som blomstervaser og lyslykter.

 

Her kan du lese om hvilke materialer du kan bruke i stedet for plast, hvorfor de er et bedre alternativ og hvilke bruksomrder de er best egnet til. Jeg tar for meg materialene lin, bomull og ull, papp og papir, glass, metall, treverk og bambus.

 

 

METALL

Aluminium og stl er de metallene som er mest brukt i private husholdninger. Aluminium har lav vekt og stl er sterkt og holdbart. Det gjr disse materialene godt egnet i produksjonen av blant annet matbokser, drikkeflasker, kjkken- og hageredskaper, hyllesystemer, kontorrekvisita og pyntegjenstander. I likhet med glass har metallemballasje hy gjenvinningsgrad og kan gjenvinnes i det uendelige. Metall er ogs blant de materialene som det er lettest gjenvinne, iflge Sortere.no.

 

Her kan du lese om hvilke materialer du kan bruke i stedet for plast, hvorfor de er et bedre alternativ og hvilke bruksomrder de er best egnet til. Jeg tar for meg materialene lin, bomull og ull, papp og papir, glass, metall, treverk og bambus.

Foto: Jess Watters

 

 

TREVERK

Treverk kan brukes til lage kjkken- og hageredskaper, sm og store oppbevaringsbokser, mbler og leker. Det er like sterkt som stl, sett i forhold til vekten (4). Produkter som er laget av tre, kan vre svrt holdbare forutsatt at de behandles riktig. For maksimere levetiden til treprodukter, br du srge for oppbevare dem trt og sette dem inn med olje med jevne mellomrom.

 

Her kan du lese om hvilke materialer du kan bruke i stedet for plast, hvorfor de er et bedre alternativ og hvilke bruksomrder de er best egnet til. Jeg tar for meg materialene lin, bomull og ull, papp og papir, glass, metall, treverk og bambus.

Foto: Hahyotalk

 

 

BAMBUS

Bambus er fellesnavnet p ca 1000 plantearter som inngr i gressfamilien (5). De fleste av bambusartene er treaktige, og den aller hyeste av dem blir inntil 40 meter hy. En viktig egenskap ved bambus er at den vokser svrt raskt. Den er naturlig antibakteriell og trenger hverken vanning eller sprytemidler for vokse. I tillegg krever den mindre areal sammenliknet med trr. Og nr stammen hogges, vokser den opp igjen uten behov for nyplanting. Bambus kan blant annet brukes i produksjon av klr, mbler, redskaper og oppbevaring. Du fr til og med kjpt tannbrster laget av bambus!

 

Her kan du lese om hvilke materialer du kan bruke i stedet for plast, hvorfor de er et bedre alternativ og hvilke bruksomrder de er best egnet til. Jeg tar for meg materialene lin, bomull og ull, papp og papir, glass, metall, treverk og bambus.

 

 

Jeg har bevisst valgt ikke ta med skalt komposterbar plast p listen. Det er fordi jeg hrer ulike og motstridende meninger om dette og hvorvidt det egentlig er et mer miljvennlig og brekraftig alternativ til fossil plast. Jeg har frt det opp p (den stadig voksende) listen over ting jeg skal underske nrmere. S det kommer nok noen ord om dette nr jeg vet mer :-)

 

Det var det for denne gang. Jeg hper du synes disse innleggene har vrt nyttige. Husk vre kritisk til informasjon du leser. Selv om jeg har skrevet mye positivt om alternativene over, betyr ikke dette at de er feilfrie. Alt forbruk krever ressurser og belaster miljet, s fokuser alltid p bruke mindre og gjenbruke mer! :-)

 

Her kan du lese om hvilke materialer du kan bruke i stedet for plast, hvorfor de er et bedre alternativ og hvilke bruksomrder de er best egnet til. Jeg tar for meg materialene lin, bomull og ull, papp og papir, glass, metall, treverk og bambus.

Foto: 3321704 // Pixabay

 

Hvis du har nsker om andre ting du har lyst til vite mer om nr det gjelder plast, er det selvflgelig bare rope ut. Jeg blir veldig glad for innspill!

 

Kilder

(1) Kpke, V. (2009, 14. februar). Naturfibrer. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/naturfibrer

(2) Bhmer, E. (2018, 16. mai). Papir. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/papir

(3) Glass: materiale. (2018, 20. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/glass_-_materiale

(4) Foslie, M. (2012, 8. mars). Tre: egenskaper. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/tre_-_egenskaper

(5) Sunding, P. (2018, 9. mars). Bambus. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/bambus

 


 

Har du lyst til lre mer om plast? Da br du ogs sjekke ut

 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

  • Kommentarer: 2
  • 03.06.2018 kl.10:59 | Kategori:Hverdag

Hvorfor br vi unng plast?

  • 27.05.2018 - kl.11:02

Forrige sndag snakket jeg om hva plast egentlig er og hvorfor den er blitt en s dominerendedel av hverdagen vr. Hvis du ikke har lest det, anbefaler jeg gjre det frst for f en innfring i temaet. Til tross for at plast kan redusere drivstofforbruket under transport takket vre den lave vekten eller bidra til mindre matsvinn, er det flere utfordringer knyttet til plast. Vi blir derfor rdet til begrense bruken av den. Noen velger til og med unng plasten helt p grunn av de konsekvensene som plast kan ha for helse og milj. Det skal jeg g nrmere inn p i dag.

 

Her kan du lese om hvorfor vi br redusere plastforbruket

Foto: Artturi Mntysaari

 

Plast er et veldig interessant, men samtidig sammensatt fagomrde. Det er mye informasjon sette seg inn i, og jeg har ikke mulighet til formidle alt her. Jeg er heller ingen fagperson p temaet. Hvis du har lyst til lre mer, anbefaler jeg at du sjekker ut kildene som jeg henviser til nederst i innlegget.

 

 

UTSLIPP AV KLIMAGASSER

Det trengs ca to kilo fossil olje for produsere n kilo plast (1, side 13). Halvparten brukes som rstoff og den andre halvparten som energi under produksjonen. Ogs halvsyntetisk plast, som celluloseplast, forbruker rvarer eller produkter basert p rolje og naturgass. Videre er mer enn 90 prosent av dagens plastproduksjon basert p jomfruelig fossilt rstoff, alts ikke-resirkulert rstoff. Problemet med dette er at fossil olje og gass er ikke-fornybare ressurser og kan derfor ikke forbrukes ubegrenset. I tillegg frer bde utvinning og videreforedling av fossile rstoffer til utslipp av klimagasser.

 

Her kan du lese om hvorfor vi br redusere plastforbruket

Foto: Pete Linforth

 

I dag str plastindustrien for seks prosent av det totale oljeforbruket og n prosent av det globale karbonbudsjettet. Hvis veksten i plastforbruk fortsetter som ansltt, vil disse tallene ke til henholdsvis 20 og 15 prosent innen 2050 (1, side 15). (Et karbonbudsjett angir hvor mye CO2 som kan slippes ut hvis klimamlene skal ns (2). Tallene beregnes av klimaforskere og er justert for utslipp av andre gasser som bidrar til global oppvarming.)

 

 

LEKKASJE AV HELSE- OG MILJSKADELIGE STOFFER

Plastmaterialer blir ofte tilsatt ulike stoffer for oppn nskede egenskaper i sluttproduktet. Disse tilsetningene kan lekke ut nr plasten utsettes for kjemisk eller mekanisk slitasje eller deponeres. Flere stoffer har vist seg vre skadelig for bde mennesker og milj. Eksempler p dette er bisfenol A og ftalater. Slike stoffer kan vre skadelige for livet i vann, virke hormonforstyrrende hos mennesker og dyr eller skade nervesystemet. I tillegg er det usikkert hvilke skader som kan oppst som flge av langvarig eksponering for andre tilsetningsstoffer og ikke minst kombinasjonen av dem.

 

Her kan du lese om hvorfor vi br redusere plastforbruket

Foto: Alexandra

 

 

FORSPLING

Det er ansltt at hvert r havner 8 millioner tonn plast i havet (1, side 14). Det tilsvarer dumpe innholdet til en sppelbil i havet hvert minutt. Dersom vi ikke gjr noe for endre utviklingen, vil denne mengden firedobles innen 2050.

 

I 2013 ble det produsert 78 millioner tonn plastemballasje i verden, tilsvarende 26 prosent av total plastproduksjon (1, side 10). Hele 72 prosent av plastemballasjen ble ikke resirkulert eller utnyttet til energi (1, side 12). I stedet ble den deponert, ikke samlet inn eller ulovlig dumpet i naturen.

 

Her kan du lese om hvorfor vi br redusere plastforbruket

Foto: Felix Wolf

 

Nr plasten havner p feil sted, alts i naturen, er ett av problemene at det tar lang tid fr plasten blir "borte". Dyr kan sette seg fast i plastprodukter som ligger i skogen eller havet, og  kveles eller sulte i hjel. De kan ogs forveksle plasten med mat med pflgende skader i fordyelsessystemet. Et dyr som led denne tragiske skjebnen er gsenebbhvalen som strandet p Sotra i Hordaland i januar 2017, og som i ettertid har ftt tilnavnet Plasthvalen. Dyret ble avlivet, og da forskerne pnet magesekken for finne rsaken til at hvalen hadde strandet, fant de mer enn 30 plastposer og plastflak. Det antas at plasten hadde stoppet til hvalens fordyelseskanal slik at dyret sultet.

 

En annen utfordring med plasten er at i motsetning til naturlige materialer som lin og treverk, brytes den opp og ikke ned. Det vil si at strre plastprodukter brytes opp til mindre biter som flge av slitasje eller som en bevisst del av produksjon eller gjenvinning. Vi kan kanskje ikke se den med det blotte yet, men den er fremdeles der. Nr det skjer, kan det lekke ut skadelige stoffer (se punktet over). I tillegg blir det vanskeligere hindre at disse sm plastbitene spres i naturen og finner veien til havet. Her kan de binde til seg miljgifter, bli spist av dyr og spre seg videre oppover i nringskjeden. Og fordi plasten ikke virkelig blir borte, vil hvert nye utslipp fre til at den samlede mengden plast i naturen ker. 

 

Her kan du lese om hvorfor vi br redusere plastforbruket

Foto: H. Hach

 

 

Utfordringen med plast er srlig knyttet til engangsprodukter. Iflge The Humble Co., en produsent av mer brekraftige tannhelseprodukter, forbrukes mer enn 3,6 milliarder plasttannbrster p verdensbasis hvert r og en gjennomsnittlig nordmann tar en ny plastpose annenhver dag (3, side 2). Nr kun to prosent av plastemballasjen, som utgjr den klart strste andelen av total plastproduksjon, gjenvinnes til produkter av tilsvarende eller hyere kvalitet (1, side 13), sier det seg selv at vi ikke kan fortsette slik uten at det fr konsekvenser. Men hva kan vi gjre?

 

n mulig lsning p plastproblemet er erstatte den med andre materialer. Det skal jeg snakke mer om neste uke, s pass p stikke innom her da! :-)

 

Kilder

(1) Ellen MacArthur Foundation & World Economic Forum. (2016). The New Plastic Economy - Rethinking the future of plastics. Hentet fra http://www3.weforum.org/docs/WEF_The_New_Plastics_Economy.pdf

(2) Energi og Klima. (2017, 20. desember). Karbonbudsjettet - hvor mye mer CO2 kan verden slippe ut? Hentet 20. mai 2018 fra https://energiogklima.no/klimavakten/karbonbudsjettet/

(3) Klima- og miljdepartementet. (2016). Gjennomfring av EUs direktiv om bruk av plastbreposer. Hentet fra www.miljodirektoratet.no/Global/Nyhetsbilder/Gjennomfring%20av%20EUs%20direktiv%20om%20bruk%20av%20plastbreposer.pdf

 


 

Hvis du har lyst til lre mer om plast, br du sjekke ut

 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

  • Kommentarer: 2
  • 27.05.2018 kl.11:02 | Kategori:Hverdag

Hva er plast og hvorfor bruker vi den?

  • 20.05.2018 - kl.15:20

 

Hva er egentlig plast og hvorfor bruker vi det til s mye forskjellig

Foto: Jona

 

Plast er blitt et hett diskusjonstema, srlig i sammenheng med marin forspling. Jeg er ikke i tvil at vi m ta grep, for det vi driver med er virkelig ikke bra. Samtidig er jeg opptatt av sette meg inn i temaer fr jeg tar et standpunkt. Basere meningene mine p s objektive og plitelige kilder som mulig fremfor provoserende avisoverskrifter. Jeg har derfor bestemt meg for lese meg opp p plastproblematikken slik at jeg kan bidra til lse dette p best mulig mte - sammen med resten av verdens befolkning. Og det jeg lrer, har jeg selvflgelig lyst til dele med deg! 

 

Plast er et veldig interessant, men samtidig sammensatt fagomrde. Det er mye informasjon sette seg inn i, og jeg har ikke mulighet til formidle alt her. Jeg er heller ingen fagperson p temaet. Hvis du har lyst til lre mer, anbefaler jeg at du sjekker ut kildene som jeg henviser til nederst i innlegget.

 

Frst ut: Hva er egentlig plast og hvorfor bruker vi s mye av den?

 

 

Hva er egentlig plast og hvorfor bruker vi det til s mye forskjellig

Foto: Gerd Altmann

 

 

HVA ER PLAST?

Plast er fellesbetegnelsen p en gruppe syntetiske materialer med ulike egenskaper og bruksomrder (1). Begrepet kommer av at disse materialene er plastiske, eller formbare, under fremstilling. Plastmaterialer kalles ogs kunststoffer fordi de fleste av dem er kunstig fremstilte.

 

Plast er bygd opp av n eller flere forbindelser, kalt polymerer, som bestr av store, kjedeformede molekyler. De aller fleste plasttypene lages av petroleumsbaserte produkter og rstoffer (2). Ogs halvsyntetiske plastmaterialer, som celluloseplast, forbruker rolje og naturgass i produksjonen. Basisplasten blir ofte tilsatt stoffer som brannhemmende midler, pigmenter og myknere for at sluttproduktet skal oppn nskende egenskaper.

 

 

Hva er egentlig plast og hvorfor bruker vi det til s mye forskjellig

Foto: Taken

 

 

FORDELER MED PLAST

Siden midten av 1900-tallet har bde produksjonen og bruken av plast opplevd en kraftig vekst, og i dag finner vi plastmaterialer s godt som overalt: matemballasje, bildeler, klr, lekety, mbler, byggematerialer og kirurgiske implantater. Bare for nevne noe. Plasten har flere egenskaper som gjr den til et attraktivt materiale (3). 

 

  • Lav vekt: Plast har en tetthet p 0,9-2,2 gram per kubikkcentimeter. Det tilsvarer ca 15 prosent av tettheten til stl. Lavere vekt er positivt under transport fordi drivstofforbruket ogs blir mindre. Det betyr bde sparte kostnader og mindre utslipp.

 

  • Slitesterk: Plastmaterialer kan tle relativt mye mekanisk og/eller kjemisk slitasje. Ulike plasttyper har forskjellig motstandsevne mot ulik slitasje. Plast har ogs motstandsevne mot fukt og vte og kan derfor brukes til oppbevaring av flytende produkter.

 

  • Isolerer godt mot bde varme og elektrisitet: Plastmaterialer blir derfor brukt som isolasjonsmateriale blant annet i kjrety og mellom metalliske materialer.

 

  • Lett forme og farge: De fleste plasttyper er lette forme og farge til nsket utseende.

 

  • Rimelig produsere: Takket vre blant annet godt utviklet og rasjonell teknologi og store produksjonsserier, blir kostprisen for plastmaterialer lav.

 

 

Hva er egentlig plast og hvorfor bruker vi det til s mye forskjellig

Foto: David McEachan

 

Til tross for mange fordeler ved plastmaterialer, fr vi stadig hre at plast er negativt for helse og milj, og at vi derfor br begrense bruken av den. Dette skal jeg snakke mer om neste uke, s flg med!

 

Er det noe bestemt du lurer p eller har lyst til lre om plast? Rop ut! Jeg blir veldig glad for innspill :-)

 

Kilder

(1) Norsk Digital Lringsarena. (2017, 5. mars). Framstilling av plast. Hentet fra https://ndla.no/nb/node/124868?fag=35

(2) Ore, S. & Stori, A. (2018). Plast. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/plast

(3) Norsk Digital Lringsarena. (2017, 3. mars). Fordeler med plastmaterialer. Hentet fra https://ndla.no/nb/node/45063?fag=35

 


 

Synes du dette var interessant? Da br du ogs sjekke ut

 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

  • Kommentarer: 6
  • 20.05.2018 kl.15:20 | Kategori:Hverdag

Inspirasjon til vegansk buffet p 17. mai

  • 13.05.2018 - kl.11:02

 

Her fr du inspirasjon til vegansk buffet med bde mat, drikke, kaker og desserter. Alle oppskrifter er uten kjtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Foto: Miesha Moriniere

 

Spiser du plantebasert selv eller har du invitert noen som gjr det? Enten du gr for helvegansk meny p 17. mai eller bare nsker servere mer grnnsaker, er det flere gode grunner til velge plantebaserte retter. Frst og fremst er det mange dyr som vil takke deg for det. I tillegg er det ofte rimeligere, noe som er positivt nr du skal lage mat til mange. For ikke snakke om alle de herlige fargene som du tilfrer festbordet. Ogs smaker det kjempegodt!

 

Hvis du er skeptisk til plantebasert mat og synes det virker srt, kan jeg fortelle deg at det blir akkurat s srt som du gjr det til. Du kan velge bruke rvarer som ikke er s kjente i den norske matkulturen, som kikertmel og tofu. Eller du kan holde deg til havregryn og sopp. Det er helt opp til deg. Og hvis du er bekymret for at det smake tamt og kjedelig, anbefaler jeg deg lese artikkelen som Mia har skrevet om umami i plantekost. For umami = smakfull mat hver gang.

 

Her fr du inspirasjon til vegansk buffet med bde mat, drikke, kaker og desserter. Alle oppskrifter er uten kjtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Foto: Gert Olesen

 

Denne gangen har jeg alts satt sammen en liste med veganske oppskrifter som passer til 17. mai. Jeg har valgt retter som passer til buffet (eller som jeg liker kalle det: plukk selv-mat) fordi jeg elsker denne formen for servering. Da kan gjestene forsyne seg s mye de vil og av det de vil. Da blir det ogs lettere ta hensyn dersom det er noen som m eller nsker unng enkelte matvarer. I tillegg er dette mat som passer like godt til champagnefrokosten som til middag. Og ja, alle oppskriftene er veganske! Det vil si at de er uten kjtt, fisk, egg, melk og andre animalske produkter. I enkelte av oppskriftene er det brukt honning. Da er det samtidig oppgitt veganvennlige alternativer til stning. De fleste oppskriftene er ogs uten raffinert sukker. 

 

Siden jeg har skrevet dette innlegget med 17. mai i tankene, har det naturlig nok preget valget av oppskrifter. Det vil si at det er mye rdt, hvitt og bltt selv om jeg har hatt fokus p variasjon med tanke p smaker, teksturer og ingredienser. Det er selvflgelig ingenting i veien for eksperimentere med rvarer i andre farger dersom du planlegger meny til en annen anledning. Nok prat, over til oppskriftene! :-)

 

 

MAT


 

Her fr du inspirasjon til vegansk buffet med bde mat, drikke, kaker og desserter. Alle oppskrifter er uten kjtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Foto: Pexels

 

Smretter til frokost, lunsj eller middag

 

Her fr du inspirasjon til vegansk buffet med bde mat, drikke, kaker og desserter. Alle oppskrifter er uten kjtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Foto: Rita E

 

Tilbehr: diverse brdvarer

 

Tilbehr: dipper

 

Her fr du inspirasjon til vegansk buffet med bde mat, drikke, kaker og desserter. Alle oppskrifter er uten kjtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Foto: Bernadette Wurzinger

 

 

DESSERT


 

Kaker og annen bakst

 

Gele og pudding

 

Her fr du inspirasjon til vegansk buffet med bde mat, drikke, kaker og desserter. Alle oppskrifter er uten kjtt, fisk, egg og meieriprodukter.

 

Iskrem og ispinner

 

Frukt og br

 

Server smoothie i sm shotglass - perfekt liten vitaminboost ved siden av annet godt!

 

Her fr du inspirasjon til vegansk buffet med bde mat, drikke, kaker og desserter. Alle oppskrifter er uten kjtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Foto: T Caesar

 

Topping

 

 

DRIKKE


 

 

Her fr du inspirasjon til vegansk buffet med bde mat, drikke, kaker og desserter. Alle oppskrifter er uten kjtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Foto: Andrea

 

Merker du at jeg synes det er kjempegy finne oppskrifter til disse samleinnleggene? Jeg klarer jo ikke begrense meg. Haha! Men jeg hper du liker dem og synes de er nyttige :-)

 

Og fr du fr hye skuldre og prestasjonsangst: husk at less is more. Jeg har listet opp en god hndfull oppskrifter nettopp for at du (forhpentligvis) skal finne inspirasjon uansett hva du nsker servere p torsdag. Velg deg ut noen f, men gode retter og fokuser p disse. Det er heller ikke slik at du m lage alt selv. Spr om hjelp fra gjester eller suppler med ferdiglaget fra butikken :-) Oliven, snacksgrnnsaker og naturelle ntter er eksempler p ting du fint kan kjpe ferdig og bare sette frem slik de er. Og hvis du er invitert bort i r, kan du jo tilby ta med en kake eller en matrett? Det er jeg sikker p at vert(inn)en setter stor pris p!

 

Her fr du inspirasjon til vegansk buffet med bde mat, drikke, kaker og desserter. Alle oppskrifter er uten kjtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Foto: Bernadette Wurzinger

 

Hvilke planer har du for rets 17. maifeiring? :-)

 

Likte du dette? Da br du ogs sjekke ut

 


 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

Oppskrift: Chiapudding i rdt, hvitt og bltt

  • 08.05.2018 - kl.10:59

 

Her fr du oppskriften p vegansk og enkel chiapudding, perfekt som dessert p 17. mai

 

Chiapudding er genialt! F ingredienser, du blander det sammen p 1-2-3 og s lager det seg selv i kjleskapet mens du gjr noe annet. I tillegg kan du variere smakskombinasjoner i det uendelige. Siden det er 17. mai om en dry uke, tenkte jeg at det passet fint dele oppskriften p en kjempegod chiapudding som matcher fargene i det flotte flagget vrt. Denne lille godsaken passer like fint til champagnefrokosten som dessert etter middag.

 

Mengdene jeg oppgir under, tilsvarer en mindre porsjon. Passelig som dessert eller mellommltid. Hvis du skal lage til flere, justerer du enkelt opp mengdene. Lag alt i n skl og fordel i pene glass med topping rett fr servering.

 

Her fr du oppskriften p vegansk og enkel chiapudding, perfekt som dessert p 17. mai

 

Ingredienser (1 porsjon)

  • 100 ml kokosmelk
  • 15 g chiafr
  • Valgfritt: vaniljepulver, stning*
  • Topping: blbr, rrte jordbr

 

Fremgangsmte

Bland sammen kokosmelk, chiafr og eventuelt vaniljepulver og stning i en liten skl eller et glass. Sett blandingen i kjleskapet og la den svelle i minst fire timer. Rr gjerne et par ganger underveis slik at frene blir jevnt fordelt. Topp med ferske eller frosne (tinte) blbr og rrte jordbr. N-Y-T! :-)

 

*Kokosmelk er naturlig stt i seg selv, s det er ikke sikkert du trenger ekstra stning. Smak deg frem. Du kan ogs blande inn mer stt etter at chiafrene har svellet hvis du nsker stere smak. Jeg anbefaler bruke flytende stning, som steviadrper eller lnnesirup. Det er lettere blande ut og du unngr knasende sukkerkrystaller.

 

Her fr du oppskriften p vegansk og enkel chiapudding, perfekt som dessert p 17. mai

 

Les ogs

 


 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

Slik dekker du et miljvennlig festbord

  • 06.05.2018 - kl.11:06

 

Har du et barn som skal konfirmeres, er det din tur til arrangere champagnefrokost p 17. mai eller skal du feire bursdag? Det kan vre skikkelig gy dekke bord og pynte til selskap, men nr du skal rydde opp etterp, ser du hvor mye sppel det kan fre med seg. Og mye av avfallet er helt undvendig. Heldigvis er det lett gjre noe med det! Med disse enkle huskereglene i bakhodet kan du dekke et festbord som er snillere mot bde milj og lommebok. Hvordan? Les videre, s skal jeg fortelle deg :-)

 

Her fr du 5 enkle tips til hvordan du kan dekke et mer miljvennlig festbord, enten det er bursdag, konfirmasjon eller 17. mai

Foto: Igor Link

 

 

DROPP ENGANGSPROUKTENE

Selskaper er en av de strste synderne nr det kommer til produkter som brukes n gang fr de kastes. Men det trenger ikke vre slik! Ja, du kan velge alternativer i mer miljvennlige materialer. Du m imidlertid ikke glemme at ogs disse krever ressurser under bde produksjon, transport og avfallshndtering. Papir er ofte et bedre alternativ enn plast fordi det brytes ned hvis det kommer p avveie. Samtidig er det ikke slik at du kan bruke ubegrensede mengder av det uten at det belaster miljet.

 

I stedet for sette frem engangsprodukter til gjestene, br du investere i alternativer som kan brukes mange ganger. Her er noen eksempler

  • Papirserviettene kan byttes med noen i lin. De kan vaskes og brukes om igjen utallige ganger. Velg gjerne en nytral farge som du vet vil passe til ulike anledninger. Hvis du er flink med hndarbeid, kan du ogs sy dem selv. Tenk hvor kult det er kunne si det til gjestene!
  • Dropp sugerrene. Eventuelt kan du investere i noen i glass eller stl. Butikker som Be:Eco, Bee Organic og Agent M har stadig voksende utvalg av dette (pluss mange andre fine alternativer til engangsprodukter!).
  • Har du invitert smbarn til selskapet og kvier deg for la dem veive rundt med dyre krystallglass eller uerstattelig arvegods? Da br du sjekke ut serviser i bambus. Filibabba Bamboo er en helt nydelig serie med boller, tallerkener, kopper og bestikk laget av 100 prosent bambus. Jeg falt i hvert fall for det minimalistiske designet og de delikate fargene. Det finnes ogs andre produsenter hvis du vil ha noe med mer mnster og farge. Bare sk etter "barneservise i bambus" s kommer det opp mye forskjellig.
  • Ballonger, konfetti og serpentiner. Ja, det er veldig gy, men fy sren s mye sppel det blir etterp! Og er det da verdt utsette naturen vr for dette, kun for noen timers moro? Jeg synes ikke det. Velg i stedet krystaller, vimpler og annen pynt som kan brukes flere ganger. Og selvflgelig blomster. Massevis av friske, nydelig blomster!

 

Her fr du 5 enkle tips til hvordan du kan dekke et mer miljvennlig festbord, enten det er bursdag, konfirmasjon eller 17. mai

Foto: Jill Wellington

 

 

BRUK DET DU HAR

Ta en kikk i skapene dine og finn ut hva du allerede har. Tomme syltetyglass blir kjempefine vaser og lyslykter. Eller hva med sette et vinglass opp ned med en blomst inni klokken og et lys opp stetten? Kanskje har du ogs diverse pynt etter ha arrangert selskaper tidligere. Jeg vet i hvert fall at jeg har bde pyntesteiner og sm blomster liggende i en eske her hjemme. Den som leter, den finner!

 

 

LN, LEI ELLER KJP BRUKT

Det er ikke alle som har middagsservise til 20 personer. Eller kanskje mangler du duker? Ln av mamma eller spr en venn om ta med. Og det gjr ingenting om det ikke er samme servise som du har selv. Faktisk kan det vre skikkelig kult matche ulike stiler nr du skal dekke p til fest. Du kan ogs leie alt fra partytelt og stoler til duker og dekorasjon. Det er gjerne rimeligere enn kjpe selv, srlig hvis du bare skal bruke det n gang. Hvis du skal kjpe, invester i noe du kan ha lenge og bruke mange ganger. Da br du tenke p holdbarhet, men ogs at farge og stil passer til ulike anledninger. Du finner mye kult hos bruktbutikker, p loppemarked eller diverse nettsteder for kjp og salg.

 

Her fr du 5 enkle tips til hvordan du kan dekke et mer miljvennlig festbord, enten det er bursdag, konfirmasjon eller 17. mai

Foto: Terri Cnudde

 

 

BRUK NATUREN

Stakk det litt da jeg skrev at du burde droppe ballongene? Frykt ikke, det finnes andre alternativer. De er minst like fine og helt gratis! Ta deg en tur i hagen eller skogen og plukk med deg blomster, kvister og steiner. Hvis du bor i nrheten av en strand, finner du kanskje ogs skjell? Bruk det i oppsatser, fyll opp vaser eller legg det direkte p duken rundt omkring p bordet. Jeg synes glass og naturmaterialer er en helt nydelig kombinasjon. I tillegg ser det mer eksklusivt og gjennomfrt ut sammenliknet med ferdigkjpt pynt i plast ;-)

 

 

LESS IS MORE

Det kommer selvflgelig an p anledning og egne preferanser. Det jeg nsker fremheve er at det er helt OK gjre det enkelt. En duk, noe spise og drikke av og kanskje et lys eller en liten bukett her og der. Det kan vre nok. Du kan til og med droppe duken og heller legge p en enkel lper. Eller kanskje bordplaten er s fin i seg selv at du br la vre dekke den til? Nr du holder det minimalistisk, blir det lettere velge miljvennlig fordi du ikke trenger finne s mange detaljer og alternativer. I tillegg gir du maten sjansen til vre stjernen :-)

 

Her fr du 5 enkle tips til hvordan du kan dekke et mer miljvennlig festbord, enten det er bursdag, konfirmasjon eller 17. mai

Foto: Ukjent

 

 

Blir du overveldet av alt du fler du m tenke p? Husk at det ikke handler om gjre ting perfekt. Bruk disse tipsene som inspirasjon og gjr det du klarer. Det er s mye bedre gjre litt enn gi fullstendig blaffen. Og hvis du synes det blir for mye ta hensyn til, fokuser p dette: gjenbruk. Hva er det du allerede har som kan brukes, og hva av det du skaffer kan brukes igjen senere? Bare da er du kommet langt!

 

Hva er ditt beste tips til et miljvennlig festbord?

 

Hvis du syntes dette var nyttig, br du ogs sjekke ut

 


 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

  • Kommentarer: 2
  • 06.05.2018 kl.11:06 | Kategori:Hverdag

3 ting du br tenke p nr du skal lage mat til mange

  • 29.04.2018 - kl.09:59

 

https://pixabay.com/en/salad-fruits-fruit-berries-nuts-2756467/

Foto: Silvia Rita

 

Mai er rett rundt hjrnet, og det betyr gjerne konfirmasjoner, bryllup, grunnlovsdagen og andre anledninger hvor vi inviterer mange mennesker til fest og moro. Og da m vi jo servere noe godt! Bde p tallerkenen og i glasset. lage mat til mange mennesker kan vre stressende nok i seg selv. Hva skal du servere? Hvor mye br du lage av hver rett? Hvordan kan du koordinere det hele slik at alt blir klart i tide? Du har ikke lyst til g tom for mat og drikke. Samtidig er det kjedelig mtte kaste masse i ettertid. Bde for lommeboka og miljet. What do to? Jeg kan dessverre ikke garantere en dag helt uten et hektisk yeblikk her og der. Men dersom du tar med deg disse tre rdene i planleggingen, kan du srge for at gjestene har nok kose seg med uten at store mengder mat gr i spla etterp. Og det i seg selv kan jo bidra til at du senker skuldrene et par hakk :-)

 

 

BEREGNE PORSJONER

Frst og fremst br du lage en oversikt over hvor mange som kommer. Hvor mange barn? Hvor mange voksne? Bruk s en mengdekalkulator for f en id om omtrent hvor mye du br beregne av hvert element per person. Husk at vi har ulik appetitt. Noen spiser mer, andre mindre. Hvis du kjenner gjestene dine godt, kan du gjerne tilpasse mengdene etter det.

 

https://pixabay.com/en/vegetable-skewer-paprika-tomato-3317055/

Foto: Rita E

 

I tillegg br du ta hensyn til hva slags anledning det er snakk om. Inviterer du til brunsj eller middag? Blir det servert dessert eller kaker etterp? Du br beregne mer mat dersom selskapet varer store deler av dagen. Samtidig spiser gjestene ofte mindre kake dersom de har ftt en solid middag frst.

 

 

KAN DET LAGES MER UNDERVEIS OM NDVENDIG?

Brd, salat, oppskret frukt. Smr, syltety, kaffe. Alt dette er ting som det gr relativt raskt blande sammen eller sette frem mer av underveis. Det samme gjelder hvis du serverer ferdigkjpte varianter av garnityr og drikke. Du trenger antakelig ikke pne alle pakkene med en gang. Sett ut det antallet som er ndvendig for at gjestene skal kunne forsyne seg, og bytt dem ut etter hvert som de blir tomme. Da unngr du sitte igjen med mange halvspiste bokser som er s tilgriset at de gr rett i avfallsdunken.

 

https://pixabay.com/en/spread-dip-snack-food-eat-1776657/

Foto: Bernadette Wurzinger

 

Bonustips: Allier deg med en medhjelper eller to som kan flge med og bist deg med skjre opp, bytte ut og fylle p fat og skler etter hvert som det trengs. Det blir fort hektisk, og da er det godt ha flere som passer p.

 

 

BRUKE OPP EVENTUELLE RESTER

Jeg tr pst at det er umulig beregne akkurat riktig mengde mat slik at alle blir mette og helt uten at det blir igjen rester. Og da synes jeg det er bedre beregne litt for mye enn for lite. For selv om det blir igjen rester, betyr ikke det at du m kaste maten! Tenk heller at da har du middag og kanskje lunsj ferdiglaget for noen dager fremover. 

 

https://pixabay.com/en/broccoli-potato-casserole-cheese-1804446/

Foto: Bernadette Wurzinger

 

Hva slags mat som blir igjen, avhenger naturlig nok av hva du har servert. Gryter og supper kan fryses ned i porsjonspakker hvis det er mer enn du rekker spise opp de neste par dagene. Brd kan ogs fryses ned, ferdig oppskret. Da holder det seg mye lenger, og det er bare ta opp en skive eller to nr du trenger det. De tiner p 1-2-3, og enda raskere i stekeovn eller brdrister ;-) Du kan ogs trylle dem om til krutonger eller arme riddere med banan. Poteter og ferdigkokt pasta og ris er ypperlig bruke i diverse middagsretter. Hva med lage linsegrateng med potetmoslokkspicy pastasalat med peanttdressing eller stekt ris med masse deilige grnnsaker? Pasta og ris br spises innen f dager, mens kokte poteter holder seg minst en uke i kjleskapet. Ble det igjen salat? Bland inn bnner, pinjekjerner og en god dressing, s har du en supergod lunsj eller matpakke.

 

https://pixabay.com/en/close-up-cuisine-delicious-diet-1854245/

Foto: Pexels

 

 

Og hvis det blir igjen mer enn du klarer spise opp selv, kan du sende litt med gjestene som de kan ta med seg hjem. Forhpentligvis likte de maten s godt at de takker ja til det. Det er i hvert fall en strategi som jeg kommer til kjre nr jeg skal arrangere middagsselskaper!

 

Hva er ditt beste tips til for minimere matsvinn i forbindelse med selskaper?

 

Likte du dette innlegget? Da br du ogs sjekke ut

 


 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

Disse symbolene forteller deg hvordan du skal kildesortere emballasjen

  • 22.04.2018 - kl.09:58

 

Kildesortering. Et s viktig tiltak som alle, bde privatpersoner og bedrifter, kan gjre for bidra til bedre utnyttelse av ressursene og mindre belastning p miljet. Og det er som regel veldig enkelt. PET-flasken skal pantes og syltetyglasset sorteres som glass og metall. Men s har du de tilfellene hvor emballasjen bestr av ulike materialer og du blir usikker p om det skal sorteres som papp, plast eller restavfall. Kanskje blir du frustrert. Tenker at hele denne greia med kildesortering er for komplisert og blir fristet til gi blaffen og kaste alt i n og samme beholder. Hres det kjent ut? Heldigvis finnes det hjelpemidler!

 

https://pixabay.com/en/recycle-egypt-237874/

Foto: Imordaf

 

Du kjenner kanskje til symbolet for resirkulering: tre piler formet som en trekant? (Hvis ikke ser det alts slik ut: ♻️) Dersom du tar deg en tur p kjkkenet, vil du finne denne trekanten p emballasjen til mange av matvarene. Det samme gjelder for en del kosmetikk, rengjringsartikler og andre produkter vi bruker i hverdagen.  Inni trekanten kan det vre bilde av en eske eller hermetikkboks. Og det er disse symbolene, eller piktogrammene som de kalles, som forteller deg hvordan du skal kildesortere emballasjen. I Norge brukes det fire ulike piktogrammer, ett for hver av kategoriene som vi deler emballasjetypene inn i: drikkekartong; plast; glass og metall; blgepapp og kartong. Hvis du lrer deg forskjellen p disse, blir kildesortering plutselig mye lettere! 

 


 

 

 

Drikkekartong kan brukes p emballasje bde med og uten kork. Dersom kartongen har kork, kan den gjenvinnes med korken. Du trenger alts ikke bruke tid p pille av korken og kaste den for seg slik jeg gjorde tidligere ;-) Vr obs p at hvor du skal gjre av drikkekartongene, kan variere mellom kommuner. Der jeg bor skal drikkekartonger kastes sammen med papiravfallet. Andre steder har disse egen sortering. Hvis du er usikker p hva som gjelder der du bor, anbefaler jeg deg sjekke ut Sortere.no

 


 

 

Plastemballasje: Merk at dette kun gjelder plastemballasje som poser, folie, beger, bokser og flasker. Blomsterkasser, btter, leker, hagembler og liknende av hardplast, skal kastes i restavfallet. Eventuelt kan det hende at returpunkter i kommunen din har egne konteinere hvor du kan levere denne typen avfall. Husk ogs at drikkeflasker med pant skal leveres i en panteautomat. Se etter pantemerket for vre sikker p om flasken skal sorteres som plastemballasje eller pantes.

 


 

 

Glass og metall: Symbolet forteller at emballasjen skal sorteres som glass eller metall. Eventuelle etiketter og klistremerker kan sitte p. Vr obs dersom emballasjen ogs bestr av andre materialer. Et eksempel er en del krydder som er fylt p glassbeholdere med plastlokk. Da skal selve beholderen sorteres som glass og lokket som plast. Glass som ikke er emballasje, skal sorteres som restavfall. Det er fordi disse produktene kan inneholde bestanddeler som forurenser gjenvinningsprosessen. Eksempler p dette er porselen, steinty, ildfaste former, krystallglass og speil.

 


 

 

Blgepapp og kartong: Dette symbolet brukes p emballasje laget av blgepapp eller kartong. I noen kommuner sorteres alle typer papp, papir og kartong samlet. Andre skiller mellom de forskjellige, s finn ut hva som gjelder der du bor. (Igjen: sjekk Sortere.no!)

 


 

 

Grnt Punkt Norge oppfordrer produsentene til bruke bde piktogram og beskrivende tekst p emballasjen. P den mten kan du og jeg vre helt sikre p at vi forstr hvordan emballasjen skal kildesorteres. Dette er srlig viktig dersom det er vanskelig vite hva emballasjen er laget av eller nr den bestr av ulike materialer som skal kildesorteres forskjellig. Flere produsenter er flinke til merke emballasjen tydelig, men det er noen som slurver p dette omrdet. Jeg har et par produkter i kjkkenskapet mitt akkurat n som er helt uten merking, hverken piktogram eller tekst. Hva gjr vi da? Vel, vi kan alltids bruke Google, sprre en venn eller sende en henvendelse til produsenten. Jeg vet at det er mye jobb for noe tilsynelatende lite. Men hvis vi er flere som maser spr pent, vil produsentene forhpentligvis forst at det er viktig med tydelig merking!

 

https://pixabay.com/en/nature-earth-sustainability-leaf-3294632/

Foto: Annca

 

Hvis du skal gi deg selv en karakter p skalaen 1-10, hvor flink vil du si at du er til kildesortere avfallet ditt? :-) 10 er da toppscore.

 

Les ogs

 


 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

  • Kommentarer: 4
  • 22.04.2018 kl.09:58 | Kategori:Hverdag

8 mter du kan gjenbruke glassemballasje

  • 15.04.2018 - kl.09:57

 

Jeg snakker ofte om at vi br redusere plastforbruket vrt og i stede se etter mer brekraftige alternativer. Og det er det flere gode grunner til:

  • Mesteparten av plasten er laget av fossil olje eller gass og bidrar til kt CO2-utslipp bde under produksjon og avfallshndtering
  • Plast kan avgi stoffer som er skadelige for helse og milj (1) (2)
  • Plast blir aldri helt borte, men brytes ned i mindre partikler som kan spres i naturen (3)

 

 

Heldigvis finnes det andre alternativer! Papp, papir, ty, metall og glass er kun eksempler p materialer du kan bruke i stedet for plast. Vi m imidlertid ikke glemme at ogs disse krever ressurser bde ved produksjon og gjenvinning eller avfallshndtering. Det er selvflgelig kjempebra at du er flink til kildesortere de ulike materialene. Men hvis du finner muligheter til bruke dem flere ganger fr du leverer dem fra deg, er det enda bedre!

 

La oss ta glass som et eksempel. Iflge Sirkel, Norges mottak for glass- og metallemballasje, kan glass gjenvinnes tilnrmet uendelig antall ganger uten tape verdi (4). I tillegg avgir ikke glass skadelige stoffer som sprer seg til innholdet eller omgivelsene. Og som om ikke det var nok, er det mange bruksomrder for glassemballasjen nr innholdet er brukt opp. Les videre, s skjnner du hva jeg mener!

 

 

I KJKKENSKAPET

Enten du handler i lsvekt eller ikke nsker la matvarene vre i originalemballasjen, er glass i alle mulige strrelser helt supre alternativer. Store glass kan fylles med ulike typer mel, havregryn, trre linser og bnner og kanskje ogs ntter hvis du bruker en del av det. Jeg bruker mellomstore glass til nttesmr, trket frukt og diverse snacks som ikke skal st kaldt, mens de mindre er perfekte til krydder og trkede urter.

 

 

Det kan vre lurt merke glassene med hva som er oppi. Jo da, det er lett se om det er mandler eller hasselntter, men klarer du se forskjell p siktet spelt og hvetemel? I tillegg synes jeg det er greit vite ca hvor mye glassene veier slik at jeg har oversikt over hvor mye som er igjen og nr det er p tide kjpe mer av det ene eller andre. Sett en klistrelapp p undersiden av glasset, eventuelt memorer det hvis du har ok hukommelse. Like glass veier ofte noen lunde det samme.

 

Skal du handle i lsvekt, men orker ikke drasse med deg tunge glass til butikken? Bruk typoser og fyll det over p glassene nr du kommer hjem igjen!

 

 

I KJLESKAPET

Har du igjen litt rester etter middagen eller brukte dere ikke opp all maisen i hermetikkboksen du pnet? Ha det over p et glass s holder det seg bedre! I tillegg unngr du at eventuell lukt fra maten smitter over p andre varer i kjleskapet. Du kan ogs lagre grnnsaker stende i et glass med vann - akkurat som en bukett blomster. Bde gulrtter og hele salater holder seg bedre dersom de oppbevares p denne mten.

 

 

Hvis du liker lage ting som syltety, fermenterte grnnsaker, posteier, nttemelk og yoghurt selv, vil jeg anbefale deg lagre disse p glass. Husk at du br sterilisere glasset og lokket frst for hindre bakterievekst og mugg. Det gjr du ved la dem st i stekeovnen p 100 grader i minst ti minutter eller koke dem i vann.

 

 

I FRYSEREN

Hvis du spiser mye belgvekster, br du kjpe strre pakker med trkede bnner og kikerter, koke selv og fryse dem ned i porsjoner. Det er bde billigere og resulterer i mindre emballasje sammenliknet med hermetikkbokser eller kartonger som inneholder et par hundre gram ferdigkokte bnner. Det krever heller ikke s stor innsats fra din side, bare litt planlegging. Jeg synes Mias fremgangsmte p koke kikerter selv er enkel og grei flge. Andre ting som kan fryses p glass, er br, rawgodis (som lakrisbiter eller marsipankuler), krydderurter, grnnsakskraft og middagsrester. Nr jeg fryser ned diverse godiskuler og -biter, setter jeg dem frst i fryseren p en tallerken eller lar dem st i formen hvis det er noe flytende som skal stivne. Nr de er frosset, har jeg dem over p et glass. Da kan jeg enkelt ta opp en bit eller to nr jeg er fysen, og de tiner i lpet av f minutter.

 

https://pixabay.com/en/spices-mint-health-kitchen-herbs-2984418/

Foto: J. W. Vein

 

Nr du skal fryse ting p glass, kan det vre lurt ta noen forhndsregler for unng at glassene sprekker:

  • La innholdet avkjles helt fr du skrur p lokket og setter glasset i fryseren. Jeg pleier ofte la det avkjle seg p benken og deretter i kjleskap slik at jeg er sikker p at det er helt avkjlt.
  • Unng fylle glasset helt fullt, men la det i stedet vre igjen litt plass verst. Innholdet vil utvide seg nr det fryser, og dersom glasset da er helt fullt. Vel, da kan det bli en liten eksplosjon i fryseren din.
  • La glasset tine i kjleskap, p benken eller i en bolle med kaldt vann. Glass tler en del, men hvis temperaturen skifter for mye for raskt - fra minusgrader til kokende vann eller motsatt - er sjansen stor for at det sprekker.

 

Og som alltid nr du fryser ned mat- og drikkevarer, br du merke glasset med innhold og innfrysningsdato. Du tenker kanskje at "jammen, det husker jeg eller skjnner nr jeg ser oppi glasset". Men gjr du egentlig det om tre mneder? ;-)

 

 

P BADET

 

Mangler du tannbrsteglass eller er det kaos i sminkeskuffen? Ikke noe problem. Bruk glass til samle tannbrster, sminkekoster, maskara og eyelinere eller til oppbevare hrstrikker og hrnler. Hvis du - som meg - bruker kontaktlinser, er det viktig at det kildesorterer emballasjen. For slippe g til kjkkenet hver gang jeg setter inn nye linser, har jeg to sm glass stende i skuffen p badet: n til metallokket og n til plastkoppen. Nr glassene er fulle, tmmer jeg dem i rett avfallsbeholder. S enkelt er det alts gjre en innsats for miljet :-)

 

 

P KONTORET

Bruk glass til systematisere arbeidspulten! Hye, smale glass er ypperlige holdere for penner og blyanter, mens mindre glass som brukes til samle binderser, tegnestifter, minnepenner og annen smrekvisita.

 

 

TIL SERVERING

https://pixabay.com/en/breakfast-vegan-healthy-eat-tasty-1575063/

Foto: Katja S. Verhoeven

 

Jeg synes det er s fint nr desserter blir servert i glass. Srlig dersom de er av typen som legges lagvis, som tiramisu eller tilslrte bondepiker, slik at du tydelig kan se de ulike lagene fra utsiden. Det trenger heller ikke vre forbeholdt desserter. Hva med servere havregrt eller chiapudding p denne mten? Til deg selv. En helt vanlig tirsdag morgen. Eller middagsmaten for den saks skyld.

 

 

SOM DEKORASJON

Jeg blir bare mer og mer glad i glass som materiale. Det er minimalistisk, holdbart og rett og slett skikkelig fint se p. I tillegg passer det til s og si alt av stiler, enten du liker pynte hjemme ditt med masse farger eller kjrer en mer nedtonet stil. Bruk glassene som blomstervaser, lyslykter eller fyll dem med steiner, mose eller annet du finner utendrs og plasser dem rundt omkring i hjemmet. Hvis du har lyst til ta det et steg lenger, kan du jo male og pynte glassene fr du tar dem i bruk. Vi har tatt vare p noen kjempefine syltetyglass og lflasker som jeg har lyst til at vi skal finne p noe gy med til bryllupet.

 

 

TIL GAVER

 

Skal du gi bort hjemmelaget syltety, granola eller badesalt? Ha det p et pent glass og pynt det gjerne med en slyfe og fin etikett. Jeg har kjrt den taktikken til jul, morsdag eller nr jeg har lyst til gi en liten oppmerksomhet til noen p en helt vanlig hverdag. Veldig hyggelig gi, og (forhpentligvis) ogs koselig f. Og nr mottakeren har brukt opp det som var p glasset, kan du jo vise han eller henne denne listen med tips til hva glasset kan brukes til etterp ;-)

 

 

Som Ingrid, damen som driver bloggen Skogfrue.no, gjorde meg oppmerksom p: Nr du oppbevarer mat p glass, er det lurt skrive ned utlpsdatoen p en lapp og tape den fast i bunnen. P den mten har du oversikt over holdbarheten. Dette gjelder frst og fremst matvarer som lagres i kjkkenskap eller kjleskap og som er merket med "siste forbruksdag". Husk at nr en matvare er merket med "best fr"-dato, er dette kun en kvalitetsgaranti fra produsentens side. Det betyr ikke at maten automatisk er drlig etter denne datoen. Bruk alltid sansene (se, lukt og smak) til vurdere om matvarer merket med "best fr" er spiselige! :-)

 

Jeg har skuffen full av glass i ulike strrelser og fasonger, men har ikke brukt en krone p skaffe dem. Snn bortsett fra betale for innholdet. Jeg har ftt et par Norgesglass, men de aller fleste har tidligere inneholdt kokosolje, nttesmr, syltety, tomatpure eller liknende. Selv drikkeflasken min er gjenbruk etter en gang min bedre halvdel hadde lyst p Snapple. Det viser hvor langt vi kan komme med bruke det vi allerede har frst, fr vi eventuelt investerer i noe nytt.

 

Hvis du etter hvert fr for mange glass eller et gr i stykker: husk levere det til gjenvinning! Du kan lese mer om gjenvinning av glass- og metallemballasje hos Sirkel og Sortere.no.

 

Kilder

(1) Miljdirektoratet. (2008, 25. januar). Plastprodukter. Hentet fra http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/produkter/plastprodukter/

(2) Miljdirektoratet. (2017, 20. juli). Plastavfall. Hentet fra http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/plastavfall/

(3) Infinitum AS. Plast og sppel i naturen - s lang tid tar nedbrytningen. Hentet 11. april 2018 fra https://infinitummovement.no/og-nar-forsvinner-den/

(4) Sirkel Glass AS. Hvorfor velge glass- og metallemballasje. Hentet 12. april 2018 fra https://www.sirkel.no/bruk/hvorfor-bruke-glass-og-metall-i-emballasje/

 

 

Synes du dette var interessant? Da br du ogs sjekke ut

 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

#plast #plastemballasje #plastavfall #glass #glassemballasje #mindresppel #gjenbruk #sirkulrkonomi

 

  • Kommentarer: 4
  • 15.04.2018 kl.09:57 | Kategori:Hverdag

Redd en appelsin etter psken!

  • 08.04.2018 - kl.10:01

 

 

Da var rets pske oversttt og det er omtrent et r til neste gang. Jeg hper du har spist masse godt, vrt utendrs, kanskje sovet litt lenger, lest en spennende bok eller gjort noe annet hyggelig. Kanskje har du ogs spist en appelsin eller to? For appelsin hrer gjerne psken til. Iflge Opplysningskontoret for frukt og grnt er appelsin den frukten vi spiser mest av, etter banan og eple. Og selv om vi i dag importerer appelsiner ret rundt, er det noe spesielt med appelsiner i psken. Om det skyldes at appelsiner tidligere kun var tilgjengelig i Norge i vinterhalvret - og smakte ekstra godt rundt psketider - eller fordi den herlig freshe fargen passer s godt sammen med den gule hytiden. Det er ikke godt vite. Og det spiller vel egentlig ikke s stor rolle. Det viktigste er at appelsiner smaker kjempegodt!

 

Appelsinen er en hardhaus frukt med lang holdbarhet. Men heller ikke den varer evig. S hvis du har igjen en del appelsiner som du ikke rakk spise i lpet av pskedagene, har jeg noen tips til hva du kan gjre med den. Og hvis det ikke ligger noen appelsiner igjen i fruktfatet ditt hjemme, er jeg sikker p at butikkene har kasser med frukt som gjerne vil reddes. S ta med deg et par neste gang du handler og la deg inspirere av oppskriftene under.

 

 

lage fruktsalat, presse appelsinjuice eller spise frukten natural slik den er, er selvsagte alternativer. Hva med lage ta det hakket videre og lage en herlig gul smoothie full av vitamin C eller en spicy appelsin- og ingefrshot? Eller appelsinmarmelade kun stet med honning. Den passer like godt p nystekte rundstykker som ingrediens i kaker og muffins.

 

Til middag kan du lage pannestekt tofu med sesamfr eller vegansk linsestek og servere den sammen med en forfriskende appelsinsalat med rdbete og fennikel. Eller hva med lage salaten som et fullverdig mltid i seg selv? Denne linsesalaten med appelsin, dadler og grnnkl inneholder alt du trenger av nringsstoffer, smak og teksturer for bli fornyd. Synes du det er litt tidlig starte rets salatsesong? Prv en skl varmende gulrotsuppe med ingefr og appelsin i stedet. Og som en st avslutning p mltidet kan jeg kanskje friste med en forfriskende raw kake, appelsinsjokolade eller energikuler med appelsin?

 

Nr du lager juice eller noen av de andre oppskriftene hvor du kun trenger saften av appelsinen, vil du antakelig sitte igjen med en del fruktkjtt. Ikke kast det! Det er nemlig supert tilsette i smoothies, muffins eller de fleste kaker. Eller hva med lage dine egne fruktremser?

 

 

Helt til sist har jeg lyst til tipse om noe jeg synes er skikkelig kult: trkede appelsinskiver! Nr du trker appelsiner p denne mten, vil de holde seg lenger. I tillegg kan de brukes til s mye forskjellig. Tilsett et par skiver i en kopp te, i badevannet eller bruk dem som dekorasjon rundt i huset. Her er det kun fantasien som setter grenser :-)

 

Hva er ditt beste tips til bruke opp appelsiner etter psken?

 


 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

Det blir noen endringer p bloggen fremover (for en periode)

  • 01.04.2018 - kl.09:01

 

Har du hatt en fin pske? Det hper jeg! Vi har brukt psken til komme p plass i nytt hus. Mange pappesker er blitt tmt, og enda flere str igjen. Men det er greit. Vi har ikke noe hastverk. Vi har ogs rukket g turer i det nye nabolaget, innviet grillen for i r, hatt besk av familie og sett noen filmer. Jeg har til og med rukket lese en bok! S selv om vi ikke tok oss bryet med sette frem pskepynten i r, har vi hatt noen skikkelig fine dager likevel.

 

https://pixabay.com/en/sunset-spring-melting-ice-nature-3132179/

Foto: Mohamed Hassan

 

S, tilbake til overskriften. Beklager hvis det er et snev av clickbait over, for det er ikke meningen. Men det blir alts noen endringer. Jeg skal nemlig i gang med noe som vil ta litt ekstra tid noen uker fremover. Og det betyr mindre tid til jobbe med bloggen. Derfor har jeg bestemt meg for redusere antall innlegg. Jeg kjenner at det stikker i meg gjre det, for jeg har s mange tanker og tips jeg har lyst til dele med deg! For ikke snakke om ideer til oppskrifter jeg vil teste. Men jeg tror det er best gjre det slik. Det er jo bare for en periode. Og forhpentligvis vil det p sikt bidra til at jeg kan gjre bloggen enda bedre for deg :-)

 

Planen er derfor oppdatere en gang i uken i april. Kanskje ogs i mai. Hvis jeg rekker et ekstra innlegg en uke, s kjrer jeg p. Hvis ikke, er det helt ok. (Jeg jobber i hvert fall med overbevise meg selv om det er det.) Jeg kommer til fortsette oppdatere Instagram som fr. I tillegg skal jeg bli flinkere til si ifra om nye blogginnlegg. S flg meg gjerne der (@kjerstiholthe). Du kan ogs flge meg p Bloglovin, s fr du beskjed hver gang jeg poster p bloggen.

 

https://pixabay.com/en/crocus-bud-snow-flowers-winter-3140024/

Foto: Manfred Richter

 

Jeg inns frst n hvilken dag det er i dag. Haha! Men dette er alts ingen aprilspk. Jeg lover! :-)

 

N har jeg veldig lyst til hre hvordan psken din har vrt. Har du vrt p fjellet? Hjemme? Jobbet? Fortell!

 


 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

  • Kommentarer: 4
  • 01.04.2018 kl.09:01 | Kategori:Blogg

Oppskrift: Krydret pskedrikk med smak av appelsin

  • 29.03.2018 - kl.09:02

 

Hvis du har lest bloggen fast en stund, la du kanskje merke til at jeg ikke postet noe p tirsdag? Jeg hadde ikke glemt det. Faktisk hadde jeg et innlegg delvis klart. Men plutselig fikk vi overta det nye huset fem dager fr det som opprinnelig var avtalt. Helgen ble derfor brukt til flytting. I tillegg mangler vi fremdeles Internett. S uten mulighet til gjre siste finish - for ikke snakke om laste opp tekst og bilder - fant jeg ut at jeg like gjerne kunne drye det. Selv om jeg liker flge planen, s gr verden fremdeles rundt. Kanskje har du pskeferie og er opptatt med helt andre ting disse dagene? Uansett, i dag ble det nytt innlegg, og jeg hper du liker det!

 

Det er forresten ikke dette innlegget jeg hadde planlagt p tirsdag. Det kommer det ogs, alts. Jeg sparer det bare til en senere, passende anledning ;-)

 

 

I dag deler jeg oppskriften p en veldig enkel og kjempegod krydret appelsindrikk. For hvem har sagt at kanelstang, nellikspiker og stjerneanis kun er forbeholdt julen? Ikke jeg! Denne drikken passer perfekt nr du har lyst p noe varmende i koppen, men det ikke frister med hverken te, kakao eller kaffe. For det hender faktisk. Jeg har tatt utgangspunkt i glggen jeg delte oppskrift p fr jul, men har byttet solbrsaft med appelsinsaft og eplejuice med appelsinjuice. S dette er rett og slett en gul og pskete variant av juleglggen. Like enkel og veldig god! :-)

 

Ingredienser (2 store eller 3 mindre krus)

  • 1 dl appelsinsaft
  • 1 dl appelsinjuice
  • 5 dl vann
  • 0,5 ts kardemommekjerner
  • 1 kanelstang
  • 5-6 nellikspiker
  • 2-3 stjerneanis

 

Fremgangsmte

Ha alle ingrediensene i en kjele og varm det opp p middels varme under lokk til det begynner ryke. Smak p den om du synes den er passe sterk, og juster eventuelt med mer saft, vann eller juice. Skru platen ned til laveste niv og la drikken st og trekke i 10-15 minutter, fremdeles under lokk. Da fr smaken fra krydderet satt seg skikkelig. Sil drikken og nyt!

 

 

Denne varme og deilig krydrete appelsindrikken smaker like godt fra termos utendrs som i favorittkoppen i solveggen eller sammen med en god bok foran peisen.

 

Riktig god pske!

 

Hvis du har lyst til lage mer pskekos i ferien, br du sjekke ut

 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

#pske #pskedrikk #pskekos #appelsin #appelsinsaft #appelsinjuice #appelsindrikk #zeroh #sukkerfri #alkoholfri

3 enkle grep for en mer miljvennlig pske

  • 25.03.2018 - kl.10:07

 

Palmesndag, frste offisielle pskedag, og neste uke er det sikkert flere som skal ha noen dager fri. Visste du at det er fullt mulig nyte pskedagene og samtidig ta hensyn til miljet? Enten du skal tilbringe psken p hytta, hjemme, i varmere strk eller p jobb. (For noen m jo det ogs.) Det eneste som trengs, er at du er bevisst. Og kanskje en liten dose planlegging. Med de to p plass vil du merke at selv sm grep kan gjre en merkbar positiv forskjell. Etter hvert vil dette vre s naturlig for deg at det gr automatisk uten at du ofrer det en tanke. Kanskje er flere av punktene under vaner for deg allerede? :-)

 

https://pixabay.com/en/flower-narcissus-easter-3187105/

Foto: Chen Gh

 

HER ER TRE ENKLE GREP JEG ER SIKKER P AT ALLE KAN F TIL

 

SKAL DU G P SKI, KJRE SLALOM ELLER AKE, MEN MANGLER UTSTYR? Spr om du kan lne av noen du kjenner eller undersk muligheten til leie. Slalomutstyr er ofte dyrt og blir sjelden brukt s mye som vi har tenkt. I stedet blir det stende og samle stv. Snakk om bortkastede ressurser! Hvis du likevel mener at det beste er eie selv, se om du kan f tak i det brukt. Ta en tur innom ditt lokale bruktmarked, finn.no eller diverse kjp og salg-grupper p Facebook. Her er det flere som selger tilnrmet ubrukt utstyr, s sjansen er stor for at du ogs kan gjre en god deal. Det er imidlertid ett viktig unntak: hjelm. Fordi hjelmen beskytter drligere dersom den hndteres feil, ville jeg vrt mer kritisk til kjpe denne brukt. Da vet du ikke hvor gammel den er, om den har falt i bakken eller blitt utsatt for andre stt og slag som forringer beskyttelsen. Egen helse kommer alltid frst ♥︎

 

https://pixabay.com/en/panorama-kitzsteinhorn-snow-winter-3241431/

Foto: Monika

 

TA MED DEG ALL SPPEL NR DU ER P TUR. Dette er en selvflgelig, men altfor ofte finner jeg matemballasje, engangsgriller og annet skrot ute i skogen. n ting er kaste fra seg epleskrotten utendrs. Selv om det ikke er hyggelig komme til en rasteplass fylt med matavfall, s blir den i hvert fall brutt ned i lpet av et par mneder. Plast er noe helt annet. Det kan ta flere hundre r fr den brytes ned, alt etter hva slags plast det er snakk om (Infinitum, 2018). Og plasten blir aldri helt borte. I stedet brytes den ned til mikroplast og kan havne i havet, bli spist av dyr fordi de tror det er mat eller p andre mter bidra til at skadelige stoffer spres i naturen. Derfor oppfordrer jeg deg til ta med deg all sppel, enten det er panteflasker, aluminiumsfolie eller halvspiste brdskiver. Det er positivt for naturen, og dessuten blir det mye hyggeligere for de som skal bruke stedet etter deg.

 

Hvis du vil ta det et steg videre, kan du srge for kildesortere avfallet. Mye av det kan nemlig resirkuleres til nye produkter. S ta det med deg hjem eller til et annet sted hvor du kan kaste mat, papir, metall og alle de andre kategoriene hver for seg fremfor i n felles beholder. Og selvflgelig pante alle PET-flasker og -bokser. P den mten kan vi utnytte ressursene som faktisk finnes i store deler av avfallet. Hvis du er usikker p hvilke retningslinjer som gjelder for kildesortering der du er, finner du informasjon om dette p sortere.no.

 

https://pixabay.com/en/winter-fire-campfire-tea-kettles-2733191/

Foto: Andreas

 

SRG FOR HA MED DEG NDVENDIG UTSTYR. Og med utstyr mener jeg alt du trenger for kunne takke nei til plast og engangsprodukter. Drikkeflaske, matboks, reisebestikk, sugerr, termokopp, handlenett, typose. Finn ut hva du trenger for kunne avst fra engangsutstyr p farten. Det kan vre en eller flere av de jeg har nevnt her. Eller det kan vre noe annet. Og dropp det du ikke bruker. Det er ingen vits i bruke energi p huske sugerr hvis du foretrekker drikke direkte fra glasset.

 

Hvis det er vanskelig huske alt du trenger for en dag p farten: start med det du bruker mest. For eksempel vil bare det alltid ha med egen drikkeflaske bidrar til at du unngr utallige plastflasker. Nr det er blitt en godt innarbeidet vane, kan du fokusere p neste ting. Og slik fortsetter du. Jeg synes det hjelper ha en sekk ferdig fylt med mine ndvendigheter. Da trenger jeg bare huske sekken nr jeg skal ut dra. Enkelt og greit!

 

 

Disse punktene er selvflgelig ikke kun forbeholdt pskeuka, men kanskje srlig aktuelle akkurat da. Som alltid er det bedre gjre litt fremfor skulle gjre alt og gi opp etter kort tid fordi det blir for overveldende. S start med det du fler at du mestrer og bygg deg opp. Fr du vet ordet av det har du innarbeidet enda flere gode vaner :-)

 

Hva er ditt beste tips for en mer miljvennlig pske?

 

Kilde: Infinitum. (2018). Plast og sppel i naturen - s lang tid tar nedbrytingen. Hentet fra https://infinitummovement.no/og-nar-forsvinner-den/

 

 

Synes du dette innlegget var nyttig? Da br du ogs sjekke ut

 

 

Bloglovin: kjerstiholthe.blogg.no // Instagram: @kjerstiholthe // Pinterest: Kjersti Holthe

#pske #pskeferie #miljvennligpske #brekraftigpske #gjenbruk #kjpbrukt #plukkanopp #kildesortere #resirkulere #neitilplast

  • Kommentarer: 4
  • 25.03.2018 kl.10:07 | Kategori:Hverdag

Kjersti Holthe

Kjersti Holthe

Jeg er en matnerd med en Bachelorgrad i Retail Management som elsker kaffe, mrk sjokolade og det meste som kan spises med skje. Mitt ml er inspirere deg til ta litt mer brekraftige valg i hverdagen og vise at det ikke trenger vre s vanskelig. Rett og slett litt grnnere, litt lettere.

Flg bloggen

  • Instagram

    Sk i bloggen

    Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    Annonser